Vi er alle afrikanere

Pendelen har svingt igjen. Nå er det Afrika som gjelder som menneskets eneste opprinnelsesplass. Dersom noen forskere fra Cambridge har rett, stammer vi alle fra en gruppe mennesker som levde sør for Sahara.

Publisert

Hvor mennesket oppsto er et omstridt spørsmål. Debatten har rast lenge, og de faglige frontene kan grovt sett tegnes slik:

På den ene siden har du dem som mener at det moderne mennesket, homo sapiens, oppsto i Afrika. Deretter vandret menneskene ut i resten av verden og ble til det menneskelige mangfoldet vi kjenner i dag.

På den andre siden står dem som mener at våre forfedre, homo erectus, hadde spredt seg over store deler av Europa og Asia og at de så utviklet seg til homo sapiens flere steder mer eller mindre samtidig.

Hvilken posisjon som har overtaket svinger fram og tilbake med (u)jevne mellomrom.

"Bildet viser hodeskaller fra forskjellige verdensdeler. Bilde: Tsunehiko Hanihara."
"Bildet viser hodeskaller fra forskjellige verdensdeler. Bilde: Tsunehiko Hanihara."

Nytt gjennombrudd?

Nå har en gruppe forskere fra Cambridge-universitetet gjennomført en undersøkelse som de mener gir svar på spørsmålet en gang for alle.

De har undersøkt og sammenlignet genetiske variasjoner i menneskebefolkninger fra hele verden. Samtidig har de målt form og størrelse på et stort antall hodeskaller.

- Det moderne menneskets opprinnelse har vært gjenstand for mye het debatt. Vår genetiske forskning viser at desto lenger moderne mennesker har emigrert fra Afrika, jo mer genetisk variasjon har gått tapt innen en populasjon, sier Andrea Manica, som har ledet forskningsprosjektet.

Manica arbeider ved Cambridges zoologiske fakultet.

- Enkelte har brukt data fra hodeskaller for å argumentere for at moderne mennesker oppsto på forskjellige steder i verden, sier Manica.

- Vi har kombinert genetiske undersøkelser med målinger av et bredt utvalg skaller for endelig å vise at moderne mennesker stammer fra et enkelt område sør for Sahara.

Flaskehalser avslører

Jo lenger en menneskelig befolkning er fra Afrika, desto mindre er det genetiske mangfoldet. Dette skyldes såkalte genetiske flaskehalser der menneskebefolkningen ble redusert mens den spredte seg utover.

Og selv om bestander av mennesker (og andre arter) fort bygger seg opp igjen etter et slikt tilbakeslag, er det et mindre utvalg av gener å bygge med.

Etter å ha studert 6000 hodeskaller fra forskjellige samlinger ved universiteter og andre akademiske institusjoner fant forskerne ut at jo lenger unna Afrika skallene stammet fra, desto mindre var variasjonen i størrelse og lengde.

Variasjonen var høyest i sydøst-Afrika. Dette må da antas å være menneskets opprinnelsessted, dersom forskerne fra Cambridge har rett.

Selv mener de i hvert fall at de har levert det definitive beviset for at mennesket oppsto én gang, nærmere bestemt i Afrika, og så spredte seg utover verden.

Det spørs nok om debatten er avsluttet.

Referanse: Andrea Manica m.fl.: The effect of ancient population bottlenecks on human phenotypic variation. Nature 19. juli 2007, s. 346-348.