Kastet oss til toppen av næringskjeden

Hvorfor stinker sjimpanser i kasting mens mennesker vi er så gode? Forskere mener vår unike evne til å hive gjorde oss til jegere og skaffet oss stor hjerne.

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Man kan bli en smule imponert av å se en av håndballjentene kyle kula i nettet fortere enn øyet kan oppfatte. Men selv spillerne på Kleive IL jenter 12 er forbløffende gode kastere i biologisk sammenheng.

Selv om våre slektninger sjimpansene kan få til et overarmskast, stinker de både når det gjelder treffsikkerhet og styrke.

Nå har et team av forskere funnet ut både hvorfor vi er så gode og når vi ble det. De mener tidspunktet hvor den menneskelige evnen til å pælme materialiserte seg sammenfaller med tida da vi begynte å jakte.

Og hvis det nettopp var disse ferdighetene som gjorde jakta mulig, er det sannsynlig at hiving var en av forutsetningene for at vi er mennesker i dag, mener Daniel Lieberman, en av forskerne bak resultatene.

- Dersom vi ikke var gode til å kaste og løpe og noen få andre ting, ville vi ikke vært i stand til å utvikle våre store hjerner, og alle de kognitive ferdighetene, slik som språk, som kommer med den, sier han i en pressemelding.

Skulderen som en slynge

Så hva er det egentlig som skiller oss og sjimpansene?

Forskningen viser at det er noen sentrale, anatomiske ulikheter som ligger til grunn for forskjellene i kasteevnene: Vi mennesker har lavere og bredere skuldre, god mulighet til å vri overkroppen uavhengig av hoftene og beina og evne til vridning av overarmsbeinet.

Et menneske kan vri armen og skulderen på en helt spesiell måte. Sener og leddbånd i skulderen kan strekkes og spennes som på en slynge. Senere i kastet utløses energien og overarmen roterer med forbløffende fart og kraft, skriver forskerne.

Albuen strekkes og ballen – eller spydet – slynges ut fra hånden i stor hastighet.

Noe lignende er rett og slett ikke mulig for en sjimpanse.

Viktig rolle for menneskene

De anatomiske justeringene som gjorde våre forfedre til kastere kom ikke på en gang, konkluderer forskerne. Men for rundt to millioner år siden – lenge etter at menneskene hadde skilt lag med sjimpansenes forfedre – var alt endelig på plass.

Omtrent på denne tida dukker også de første sporene etter effektiv jakt opp i levningene etter våre forgjengere.

Jakta ga antageligvis ekstra proteiner og energi som måtte til for å utvikle en større hjerne. 

Forskerne mener resultatene peker mot at evnen til å kaste hardt og presist er en unik menneskelig tilpasning, og en tilpasning som har spilt en svært viktig rolle i den videre utviklinga av menneskearten.

Referanse:

N. T. Roach, M. Venkadesan, M. J. Rainbow & D. E. Lieberman, Elastic energy storage in the shoulder and the evolution of high-speed throwing in Homo, Nature, 27. juni 2013, vol 498, s 483-487.

Powered by Labrador CMS