Spør en forsker: Hvorfor ikke gule øyne?

SPØR EN FORSKER: Mennesker har brune, blå og grønne øyne. Men hvorfor har vi ikke flere farger, for eksempel sterk lilla eller lysende gul?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Ill.foto: YAY micro)
(Ill.foto: YAY micro)

Thea Wigsnes Melsom (18) har sendt oss spørsmålet om hvorfor fargeskalaen er så snever. Hun lurer også på om hvorfor vi ikke har blått hår.

Torfinn Ørmen, zoolog på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, har i en årrekke studert evolusjon og mennesket. Og han er uenig i at lilla øyne ikke finnes.

- Det er forferdelig sjelden, men øyenvitner sier at Adolf Hitler hadde lilla øyne. Dessuten er Elizabeth Taylor kjent for sine vakre, lilla øyne. Gult er også sjelden, men det finnes folk med ravfargede øyne.

Alt er variant eller fravær av brunt

Ørmen gir en vitenskapelig forklaring på øyefarge.

- Enkelt forklart er det tre lag i irisen som har pigment. Det ytterste laget er som regel brunt. Hvis dette laget ikke er helt fargelagt, ser man fargen på de neste lagene, og øynene ser blå eller grønne ut. Så alle øynefarger er varianter av brunt eller fravær av brunt.

- Men fordi irisen har forskjellige lag med farge, kan også øynefargen variere hos en enkelt person ettersom hvilket lys man står i, forklarer Ørmen.

Ørmen er enig i at fargespekteret ikke er veldig bredt.

- Ravfarge er egentlig er en variant av brunt, grønt er en variant av brunt, grått er blått med litt mindre pigment. Men de aller fleste mennesker i verden har brune øyne, i et fargespekter fra svart til lyst brun.

Regnbuehinnen, eller iris, er den fargede delen av øyet hos virveldyr, inkludert mennesker. (Foto: YAY micro)
Regnbuehinnen, eller iris, er den fargede delen av øyet hos virveldyr, inkludert mennesker. (Foto: YAY micro)

De beste solbrillene

I følge Ørmen var nok brunt menneskets opprinnelige øyefarge. Det er en fin og nyttig farge, når det gjelder filtrering av sollys og beskyttelse mot ultrafiolett stråling. Brune øyne er rett og slett de beste solbrillene.

Nordboere lever ikke under sterk sol, og utviklet derfor etter hvert andre øynefarger. Eller rettere sagt: det brune pigmentlaget i irisen ble svekket, og de andre synes utenfra.

- Våre øyne er generelt mer lysfølsomme, forklarer Ørmen, - Derfor er blå- og grønnøyde mennesker mindre egnet til å bo under sterk sol.

Alle mennesker har hvite øyeepler, men det var nok ikke slik opprinnelig, i følge Ørmen.

- Gorillaer og sjimpanser har brune øyeepler, og det var nok også menneskets utgangspunkt. Hvitfargen kan være en mutasjon, som var formålstjenelig og derfor overlevde. Hvite øyeepler gjør kommunikasjon lettere, for eksempel under jakt, forklarer Ørmen.

I sjimpanseflokken som ble studert av den engelske sjimpanseforskeren Jane Goodall var det to sjimpanser med hvite øyeepler, noe som gjorde dem svært menneskelignende. Men ellers har de fleste primater brune øyeepler.

Lysende øyne krever metall

Enkelte dyrearter har gule regnbuehinner. (Foto: iStockphoto)
Enkelte dyrearter har gule regnbuehinner. (Foto: iStockphoto)

Men kan nye øynefarger komme gjennom mutasjon?

- Ja, i prinsippet kan mennesket mutere slik at vi får nye øynefarger, forklarer Ørmen. – Pigment kan komme i alle farger, men noen farger er vanskeligere for kroppen å produsere enn andre.

- Lysende sterkt gule øyne, som enkelte dyreslag har, er krevende å lage, det krever metallelementer som kan være giftige. Lysende grønne øyne vil kreve fosfor. Og mennesket har ikke bruk for lysende øyne for å skremme bort fiender.

- Det er en skog av gener involvert i å gi øynefarge til et individ, og forskere har bare oversikt over seks av dem. Derfor er det mye vi ikke vet om øynefarge, forteller Ørmen.

Lilla hår

Kunstig farget blått og grønt hår. Men kan vi utvikle det naturlig? (Foto: iStockphoto)
Kunstig farget blått og grønt hår. Men kan vi utvikle det naturlig? (Foto: iStockphoto)

Hva med hårfarge? Hvorfor har vi ikke lilla hår?

- Alle hårfarger er varianter av brun, forklarer Ørmen. – Blond er bare en fargeløs variant. Opprinnelig hårtype hos mennesket har nok vært krøllete og svart, noe som gir best ventilasjon og solbeskyttelse.

- Svart gir best solbeskyttelse, men i nord får vi en seleksjon i forhold til lys hud og lyst hår.

Dette er gunstig for danning av vitaminer fra sollys, som det er lite av i nordlige strøk.

Ørmen kan fortelle at det faktisk finnes pattedyr med blått og grønt hår.

- Marekatter i Afrika har disse fargene. De består av 20-30 arter som ser ganske like ut. Markekattene bruker hårfargene til artsgjenkjennelse, slik at de får parret seg med riktig art.

- Det er fullt mulig at menneskene kan utvikle blått hår, men da må genet mutere til å bli noe helt annet. Og igjen er det mest sannsynelig at det blir dempet blått framfor selvlysende blått.

Blekksprutøyne er best

Blekksprutøye (Foto: iStockphoto)
Blekksprutøye (Foto: iStockphoto)

Når vi først har en ekspert på banen, har vi også et annet spørsmål vi lenge har lurt på: Hvorfor blir øynene, som er så viktige for mennesket, så fort svekket?

- Øynene er ikke veldig robuste, forteller Ørmen. Noe av årsaken må vel kalles en konstruksjonsfeil: hos mennesker og andre virveldyr ligger blodårer og nerver på overflata av netthinnen. Hos blekkspruten derimot ligger alt på baksida, noe som er langt mer fornuftig.

- Antagelig er det arv som må ta skylda for menneskenes dårlige syn. Ved overgangen til jordbruk for 10 000 år siden, ble det ikke lenger helt nødvendig med godt syn. Det var ikke lenger noe god grunn for seleksjon av godt syn til jakt.

- Også hos dyr som ikke jakter eller blir foret av mennesker, kan enkelte individer se dårlig, som kuer, hester og hunder.

Vi takker for svaret fra Ørmen, ønsker oss blekksprutøyne – og sender Thea en takk for godt spurt!

Powered by Labrador CMS