- Å nei, der kommer hu bølla!

Livet i vepsebolet er komplisert og strengt hierarkisk. Det kan være grunnen til at noen vepser er forbløffende gode til å kjenne igjen hverandres ansikter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ser du forskjell? Vepser av arten Polistes fuscatus har temmelig ulike ansikter, og er også forbløffende flinke til å kjenne hverandre igjen. (Foto: Science/AAAS)
Ser du forskjell? Vepser av arten Polistes fuscatus har temmelig ulike ansikter, og er også forbløffende flinke til å kjenne hverandre igjen. (Foto: Science/AAAS)

Det er lett å forestille seg maur, bier og andre sosiale insekter som ensformige tannhjul i et instinktdrevet biologisk maskineri. Men ta en titt på vepsene over. De har forbausende ulike ansikter.

Det er nok ikke tilfeldig, skal man tro forskningen til Elixabeth Tibbetz og Michael Sheehan fra University of Michigan.

Hun har tidligere vist at vepser av arten Polistes fuscatus kjenner hverandre igjen. De små insektene har overraskende god hukommelse og er betydelig bøsere overfor fremmede vepser enn kjenninger.

Men er de små stikkehalene bare generelt gode til å lære forskjeller i mønster, eller er de spesielt trimmet for å huske ansikter? Etter nye tester tror forskerne det kan være snakk om det siste.

Skilte ansikter lettere

Hvis det er mønster det handler om, burde vepsene være like flinke til å lære forskjellen mellom andre objekter, tenkte forskerne. Og det er nettopp dette de har undersøkt.

De har testet hvor godt insektene skilte mellom bilder av to ulike åmer – et av byttedyra til P. fuscatus – to enkle geometriske mønstre, to datamanipulerte vepseansikter og to vanlige vepsefjes.

Det ene bildet i hvert par var knyttet til et trygt område, som kunne være plassert på ulike steder, skriver forskerne i en artikkel som nylig ble publisert i Science.

Enda man skulle tro at det var mye enklere å skille mellom to enkle mønstre i svarthvitt, viste det seg at vepsene var mye flinkere til å kjenne igjen de fine trekkene i to vepseansikter.

Ansikter er noe annet

De små forsøksdyra lærte forskjellen på fjesene på tre fjerdedeler av tida de brukte på å huske ulike åmer eller mønstre.

Kvinnelige vesper av typen Poliste fuscatus har unike ansikter som gjør hvert individ gjenkjennelig. (Foto: Science/AAAS)
Kvinnelige vesper av typen Poliste fuscatus har unike ansikter som gjør hvert individ gjenkjennelig. (Foto: Science/AAAS)

- Dette viser at måten de lærer seg ansikter er annerledes enn måten de ser ut til å lære seg andre mønster. De behandler ansikter som noe annet, sier Tibbetts i en pressemelding fra universitetet.

Da forskerne gjorde samme test med en annen vepseart, fant de imidlertid ingen slik forskjell. Det er kanskje ikke så rart, når man tar de to artenes levevis i betraktning.

Flere dronninger

P. fuscatus lever i et komplisert samfunn hvor flere dronninger ofte holder til i samme koloni. Vepsene hjelper hverandre med å stelle for de kommende generasjonene, men vepsebolet er likevel ikke noe egalitært hippiekollektiv.

Vepsene danner strenge hierarkier hvor noen dominerer over andre. Da er det lett å skjønne at vepsene har fordel av å kjenne hverandre igjen.

Har man for eksempel yppet med en medveps og fått bank, trenger man ikke gjenta suksessen neste dag. På den annen side slipper man også bryet med å stadig tyne de andre pinglevepsene for at de skal huske hvem som er sjefen.

Evnen til å kjenne igjen de andre i bolet betyr at man ikke trenger å sløse bort krefter på å gjentatte aggressive sammenstøt. Antageligvis gjør dette kolonien mer stabil, konkluderer forskerne.

Vepsearten som ikke så ut til å bry seg videre om fjes, lever i mye enklere forhold, i bol med bare en dronning. Dermed er behovet for å vite hvem som er hvem heller ikke så stort.

Vepser og mennesker

Forskerne mener nå at P. fuscatus må ha utviklet en egne evne til å kjenne igjen ansikter.

- Det som er kult er at disse insektene viser den samme typen spesialisering som man finner hos virveldyr, sier Michael Sheehan til Nature News.

- Vepser og mennesker har uavhengig utviklet lignende og svært spesialiserte ansiktsgjenkjenningsmekanismer, til tross for at alt ved måten vi ser på og måten hjernen er strukturert på er forskjellig, sier Sheehan i pressemeldinga fra universitetet.

- Det er overraskende og litt rart.

Referanse:

M. J. Sheehan & E. A. Tibbetts, Specialized Face Learning Is Associated with Individual Recognition in Paper Wasps, Science, 2. desember 2011, vol 334, s 1272-1275.
 

Powered by Labrador CMS