Fossil analfinne viser hvordan dyra ble til

Prøve-og-feile-metoden dominerte da de første dyra ble til, viser fossil fisk.

Publisert
Euphanerops fra tidsperioden devon hadde en kroppsplan som ikke er sett hos noen andre fisker. (Foto: Biology Letters)
Euphanerops fra tidsperioden devon hadde en kroppsplan som ikke er sett hos noen andre fisker. (Foto: Biology Letters)

Vi har mye å takke de første fiskene for. Uten dem hadde vi for eksempel ikke hatt armer og bein.

I jordas oldtid oppsto masterplanen for alle virveldyr som kom seinere. Parvise finner var en av de store nyskapningene.

Parvis betyr at to like utgaver av finnene er plassert på hver side av kroppen.

Ble til armer og bein

Da fiskene seinere krabbet opp på land ble brystfinner og bukfinner til forbein og bakbein. Denne plantegningen har de fleste virveldyr beholdt siden.

Seinere sørget evolusjonen for at forbeina ble vinger hos fugler og armer hos mennesker. Bakbeina ble føtter. Noen dyr gikk tilbake til havet igjen. Da ble frambeina til luffer som hos selene og sveiver hos hvalene.

Men hva om det hadde startet på en annen måte?

370 millioner år

Tre britiske forskere har nå analysert et 370 millioner år gammelt fiskefossil. Fisken, som er kalt Euphanerops, kan ha vært blant de aller første som utviklet parvise finner.

Det oppsiktsvekkende med Euphanerops er plasseringen av finnene, går det fram av studien, som er publisert i tidsskriftet Biology Letters.

Finnene sitter nemlig ikke foran på fisken, men bak anus, rett foran halefinnen.

Nærbilde av analfinne hos Euphanerops. (Foto: Biology Letters)
Nærbilde av analfinne hos Euphanerops. (Foto: Biology Letters)

Dette er ikke sett hos noen andre fisker. Moderne fisker kan ha analfinne, også kalt gattfinne, bak tarmåpningen. Men ikke to i par.

Veldig annerledes

Det er vanskelig å forestille seg hvordan menneskene og resten av verdens virveldyr ville sett ut om denne plantegningen hadde vunnet fram i jordas oldtid.

Men det ville blitt veldig annerledes, konstaterer en av forskerne, Robert S. Sansom fra britiske University of Leicester.

I en pressemelding sier Sansom at dateringen av fossilet er viktig fordi det stammer fra en periode da evolusjonen splittet virveldyr med kjever og tenner fra virveldyr uten kjever.

Både mennesker og de fleste andre nålevende virveldyr tilhører gruppa med kjever.

Prøvde ut

Det er mye vi ikke vet om hvordan evolusjonen virket i disse tidlige dyra. Var det én stamform som utviklet seg i en rett linje til mer avanserte livsformer?

Den nye studien tyder på at det heller var et mangfold av former der mange ulike planløsninger for kroppen ble prøvd ut.

- Det er ikke åpenbart hvorfor finnene er plassert så langt bak på kroppen, eller hvilken fordel de kan ha gitt. Uansett viser dette at våre tidlige virveldyrforfedre prøvde ut masse forskjellige ulike løsninger før de bestemte seg for to armer og to bein, sier Sansom i pressemeldingen.

De fossile Euphaneropsene ble funnet i provinsen Quebec i Canada, og studien er basert på undersøkelser av flere ulike eksemplarer.

Referanse:

Robert S. Sansom, Sarah E. Gabbott og M. A. Purnell: “Unusual anal fin in a Devonian jawless vertebrate reveals complex origins of paired appendages,” Biology Letters 10. april 2013. Se sammendrag.