Eldgamle, knøttsmå spor

Rekordgamle dyrespor har dukket opp i USA. Funnet kan tyde på at dyrene tok beina fatt mye tidligere i jordens historie enn hittil antatt.

Publisert

I en fjern fortid trippet et lite dyr på den bløte bunnen under et forhistorisk innhav. Det kan ikke ha vært store tassen, for sporene den etterlot seg var bare to millimeter i diameter.

"På denne steinen fant forskerne det de mener er parallelle spor, knøttsmå runde merker, etter en flerbenet skapning, som trippet over sjøbunnen for omlag 570 millioner år siden. (Foto: Kevin Fitzsimons, Ohio State University)"
"På denne steinen fant forskerne det de mener er parallelle spor, knøttsmå runde merker, etter en flerbenet skapning, som trippet over sjøbunnen for omlag 570 millioner år siden. (Foto: Kevin Fitzsimons, Ohio State University)"

Gradvis ble sjøbunnen forsteinet, og havet forsvant. I dag ligger området på tørt land i staten Nevada i USA, der forskerne nærmest snublet over avtrykkene ved en tilfeldighet.

Nå viser det seg at spaserturen til den unnselige lille skapningen kan komme til å endre synet på deler av evolusjonshistorien.

Avtrykk på havbunnen

Sporene ble nemlig satt for hele 570 millioner år siden, ifølge forskerne ved University of Ohio. Og de mener altså at det dreier seg om det de kaller fotavtrykk.

I så fall betyr det at dyr begynte å bevege seg ved hjelp av bein minst 30 millioner år tidligere enn det som hittil har vært antatt.

I så fall inntraff denne viktige evolusjonære hendelsen helt tilbake i den geologiske tidsperioden som kalles ediacara, som var forut for kambrium-perioden.

Studien er nylig presentert for Geological Society of America.

- Ren flaks

En teori blant forskere går nemlig ut på at dyrelivet i ediacara-perioden var mer komplekst enn man hittil har sett for seg. Funnet av mulige fotavtrykk kan styrke denne teorien.

"Professor Loren Babcock ved Ohio State University. (Foto: Kevin Fitzsimons, Ohio State University)"
"Professor Loren Babcock ved Ohio State University. (Foto: Kevin Fitzsimons, Ohio State University)"

- Det var ren flaks at vi fant avtrykkene, forklarer professor Loren Babcock ved University of Ohio.

Forskerne var ute i feltarbeid, da de tilfeldigvis kom over området de mente måtte være eldre enn kambrium-perioden.

- Vi stoppet og begynte å undersøke steinmaterialet i området. Etter mindre enn en halv time hadde vi oppdaget avtrykkene, sier professor Babcock i en presseomtale.

Hjelp av kveldssolen

Først var det riktignok svært vanskelig å få øye de millimetersmå, grunne avtrykkene. Men ved hjelp av skyggene som ble kastet fra den lave kveldssolen, trådte de 570 millioner år gamle fotsporene tydelig fram.

Forskerne mener de må være laget av et leddyr (arthropod) eller et slags ormedyr, sannsynligvis med mange par ben. Bredden mellom avtrykkene antyder at kroppen kan ha vært rundt en centimeter bred.

Det er svært sjelden at det gjøres fossile dyrefunn fra ediacara-perioden som kan sees med det blotte øyet. Dette skyldes særlig at bløtdyrene som fantes på den tiden, gikk i oppløsning før de etterlot seg noe avtrykk.

Fortsetter letingen

- Men vi er nesten helt sikre på at sporene må stamme fra et leddyr eller et ormedyr. Likevel vil nok mange stille seg avventende til funnet, innrømmer professor Babocock.

Han og forskerkollegene fortsetter derfor letingen på den eldgamle sjøbunnen i Nevada.

De håper å finne et fossil av selve dyret, som vil være et endelig bevis for at det fantes skapninger som tok bena fatt, allerede for 570 millioner år siden.