Selv om begge fiskene har «stør» i navnet, er de langtfra like.

Der den ene er glatt og med lang snute, er den andre kantete og kortsnutet. Mens den ene lever av plankton i vannet, jakter den andre på krepsdyr og fisk.

Den ene lever i USA, mens den andre svømmer rundt i Russland.

Nå har forskere klart noe de ikke trodde var mulig – å pare de to fiskeartene ved et uhell.

Redningsaksjon for russisk stør

Det hele startet da en gruppe ungarske forskere skulle redde den russiske støren.

Den digre fisken er svært ettertraktet for sin kaviar, som selges til skyhøye priser. Etter århundrer med etterspørsel er bestanden nå veldig liten, og den saktevoksende fisken er truet av utryddelse.

Siden fisken vokser så sakte og parer seg sent, ville forskerne hjelpe bestanden på vei.

I laboratoriet ville de stimulere egg fra russisk stør til å utvikle seg med sæd fra amerikansk spadestør.

Selv om de to artene er i slekt langt tilbake, har de blitt veldig forskjellige etter etter millioner år med evolusjon på hver sin kant av kloden. Forskerne mente derfor at de ikke kunne pare seg og at den amerikanske sæden ikke ville overføre DNA.

Men til forskernes overraskelse ble de russiske eggene befruktet – og en ny hybrid så dagens lys.

Sturddlefish

Hybriden har fått kallenavnet sturddlefish – en kombinasjon av de engelske artsnavnene til mor og far, sturgeon og paddlefish.

Forskerne sier at det ikke var meningen å skape en hybrid. Tidligere kontrollerte paringsforsøk ikke har lykkes, og med så ulike leveområder, ville de aldri kunnes møtes i det fri.

Men nå svømmer altså 100 sturddlefish rundt i et basseng i Ungarn.

Forskerne beskriver to typer av hybridene.

Den ene typen hadde omtrent halvparten av genene fra mor og far, mens den andre hadde en overvekt av russisk stør-DNA.

De ligner mest på sin russiske størmor, selv om noen av fiskene har lengre snute, som er typisk for spadestøren.

Sakte utvikling

Årsaken til at de to artene klarte å få fram avkom, har antagelig å gjøre med at størslekten har utviklet seg svært sakte.

Dette betyr at det er færre genetiske forskjeller artene seg imellom, tross avstanden i tid og sted.

Selv sier den ungarske forskeren Jenő Káldy til CNN at det fortsatt er et åpent spørsmål om hvordan og hvorfor artene produserte felles avkom.

Skal få leve

Sturddlefish blir antageligvis ikke å se i kaviarhylla med det første.

Akkurat som med andre menneskeskapte hybrider, som muldyret, antar forskerne at fiskene er sterile.

Forskerne skriver i studien, som er publisert i tidsskriftet Genes, at cirka 20 prosent av verdens kaviar kommer fra hybrider mellom ulike størarter i Middelhavet, Svartehavet og Atlanterhavet.

En ny stør-variant med den amerikanske spadestørens planktondiett, ville kunne lette på klimaavtrykket til oppdrettsnæringen.

Men forskerne har ingen planer om å avle fram flere sturddlefisker. De svømmer nå i forskernes basseng, helt uten rømningsvei.

Referanse:

Jenő Káldy mfl: Hybridization of Russian Sturgeon (Acipenser gueldenstaedtii, Brandt and Ratzeberg, 1833) and American Paddlefish (Polyodon spathula, Walbaum 1792) and Evaluation of Their Progeny, Genes 2020