Det finnes bare et par hundre slike Devil's Hole-tannkarper. (Foto: Olin Feurbacher, Wikimedia Commons)
– Et fantastisk eksempel på artsdannelse
Verdens sjeldneste fisk står i fare for å bli utrydda, men om den dør ut vil evolusjonen raskt lage en arvtager.
Death Valley, sør i California helt på grensa mot Nevada, regnes som det varmeste stedet i verden. Temperaturer over 50ºC legger ikke til rette for yrende dyreliv, men enkelte arter har klart å tilpasse seg.
En av dem er Devil’s Hole-tannkarpa – den sjeldneste fisken vi vet om. Den holder til i én spesifikk kulp i ei kalksteinhule, der bor hele bestanden på et par hundre fisk.
Det finnes flere tannkarpearter i Death Valley, og forskerne har trodd at de stammer fra en felles forfar som levde for omtrent 10.000 år siden. Det var mot slutten av siste istid, og dalen var fylt med vann.
Men nå viser DNA-prøver utført av forskere ved University of North Carolina at Devil’s Hole-tannkarpa bare har tilbragt omtrent 255 år i den varme og oksygenfattige kulpen, og på den tida utvikla seg til å bli en egen art.
– Forflytninga kan ha skjedd under en flom, eller ved at fugler eller mennesker har frakta fisk eller fiskeegg mellom forskjellige kulper, sier Cristopher Martin, som er en av forskerne bak oppdagelsen, til New Scientist.
Rekolonisert
– Kulpen har rett og slett blitt rekolonisert. Det kan ha vært helt tomt for fisk før det kom nye, det vet vi ikke, sier zoolog Petter Bøckman til NRK.
Når du har en bestand som deles opp i mindre, adskilte bestander får du en såkalt metapopulasjon. Bøckman forklarer at disse metapopulasjonene alltid vil dø ut på sikt.
– Bestander går litt opp og ned, og før eller siden vil tilfeldighetene gjøre at den bikker under null, og da er bestanden utdødd. Jo mindre en bestand er, jo større er sjansen for at den dør ut ved tilfeldigheter.
Genteori tilsier også at en så liten bestand som det Devil’s Hole-tannkarpa har hatt skal dø ut i løpet av noen få hundre år, og forskerne har dermed vært veldig forundra over at de tilsynelatende hadde vært der i 10.000 år. Nå vet de bedre.
– Viktigst å bevare miljøet
Den nye kunnskapen om Devil’s Hole-tannkarpa gjør at forskerne nå kan revurdere arbeidet med å hindre den fra å bli utrydda.
– Det viktigste er å bevare miljøet, ikke arten. Det er ikke noe poeng å ta ut et individ og avle på det, det er prosessen som er det biologisk interessante her, sier Bøckman.
Han forklarer at om Devil’s Hole-tannkarpa skulle dø ut, og den nye kulpen nok en gang bli rekolonisert, så ville disse tannkarpene ha utvikla seg til å bli svært like den nåværende arten.
– Det er et fantastisk eksempel på artsdannelse, et lærebokeksempel. Dette viser hvor raskt artsdannelse kan gå.
