Sjøhest har en avansert atferd i forkant av parring. Under kurtisen kan han og hun "gå promenade" og holde hverandre i halen. Om alt går bra ender kurtisen ender med mannlig svangerskap. (Foto: Colourbox)
Sjøhest-hanner liker store damer
Hanner av sjøhest er kresne og liker store hunner. Hannen vil ha egg av god kvalitet, for når flørten er over skal han gjennom et svangerskap.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sjøhestene ligner ikke særlig på annet liv i havet, men er egentlig små fisker av nålefiskfamilien. Ikke bare er de kjent fra avbildninger og tatoveringer, de har også sin helt spesielle måte å forplante seg på.
Hannen gjennomgår nemlig et svangerskap etter at eggene er befruktet.
Sjøhestene har også en svært avansert datingprosess før parring. Hannen og hunnen kan kurtisere hverandre i flere dager med innviklede bevegelser.
De kan skifte farge, ”gå promenade” mens de holder hverandre i halen eller slå halen rundt et sjøgress og snurre rundt sammen.
Den gjensidige kurtisen fører over til en spesiell parringsdans, som ender med at hunnen overfører sine egg til en rugepose på hannens buk.
Der befruktes eggene før de får ligge beskyttet i posen under hannens omsorg. Eggene klekkes og ferdig utviklede sjøhester kommer ut etter to til fire uker.
”Speed-dating” for sjøhest
Forskerne Beat Mattle og Anthony B. Wilson ved University of Zurich i Sveits har studert hvilke kriterier hanner og hunner bruker i partnervalget ved å arrangere det som nærmest kan kalles ”speed-dating” for sjøhest.
De brukte kunstig oppdrettet sjøhest av arten Hippocampus abdominalis fra Tasmania som ble plassert i en tank. Tanken var delt i tre seksjoner ved hjelp av glassvegger. Inne i tanken fikk én sjøhest av gangen møte to andre av motsatt kjønn.
En av veggene var gjennomsiktig, slik at sjøhest nummer 1 kunne se begge de to andre. Veggen som skilte de to sjøhestene av samme kjønn var ikke gjennomsiktig, slik at disse ikke visste om hverandre.
Deretter fulgte forskerne med på om sjøhest nummer 1 valgte å bruke mest tid på å kurtisere sjøhest nummer 2 eller 3.
Kresne hanner
Resultatene viste, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Behavioral Ecology and Sociobiology, at hannene var langt mer kresne enn hunnene når det gjaldt å velge en partner.
Hannene valgte hunner som var store. Årsaken til at det var disse som hadde draget kan være at store hunner ofte har mange og gode egg.
Hunnene, som generelt er større enn hannene i utgangspunktet, var langt mer tvetydige i forhold til partnervalg. De skilte ikke mellom store og små hanner. For både hanner og hunner betydde egen størrelse lite for hvem de orienterte seg mot.
Forskerne konkluderer med at hannens valg kan bidra til seksuell utvelgelse i ville bestander av sjøhest, ved at det er de største hunnene som får forplantet seg.
Sjøhest av arten Hippocampus ramulosus. (Foto: Colourbox)
Blåser opp rugeposen
Det var markert forskjell på hvor aktive de to kjønnene var. Hannene var mye mer engasjert i å finne en partner enn hunnene. De største hunnene var mer aktive i kurtise enn de mindre.
Forskerne kan ikke si om det er størrelsene i seg selv som er attraktiv for hannen, eller om det en indirekte mekanisme ved at størrelsen gjør hunnens bevegelser under kurtisen mer attraktive.
Annonse
Hannens kurtiseatferd omfatter blant annet at den pumper opp rugeposen på buken, som for å vise at her er det plass til riktig mange egg, og dette var den hyppigst observerte delen av kurtisen.
Slåss om hannene
I ville bestander av sjøhester er det observert aggressiv oppførsel mellom hunner i parringsfasen.
Det kan altså være slik at det ikke bare er hannenes utvelgelse som spiller en rolle - men også at de største hunnene dytter bort de små og dermed lettere får kapret seg en hann.
Andre forsøk har vist at også hannene kan slåss om hunnene - men da i en situasjon der det var overskudd på hanner.
Dette tyder på at kjønnsrollene hos sjøhest i naturlige omgivelser kan være fleksibel og tilpasses forholdene der og da, skriver forskerne.
I fiskeverdenen er sjøhestenes metode med mannlig svangerskap noe helt utenom det vanlige. Hos mange fisker legges de befruktede eggene rett på bunnen eller de flyter fritt med havstrømmene.
Eggene beskyttes
Professor Asbjørn Vøllestad ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo sier at en fordel for sjøhestene er at eggene takket være det mannlige svangerskapet er beskyttet i et kontrollert miljø inntil de klekkes.
Dermed overlever de fleste eggene den kritiske fasen fram til klekking.
Hannens kritiske holdning i forkant av partnervalget knyttes til at hannens svangerskap innebærer at han bruker store ressurser på å ta vare på eggene.
- Hannen vil gjerne ha mange egg og kvalitetsegg. Det er hannen som har kostnadene og vil være mer selektiv, mens hunnene bare vil ha tilgang for å gi fra seg eggene, sier Vøllestad.
Annonse
Mange arter av sjøhest er truet av overfiske og endringer i det marine miljøet der de naturlig holder til. (Foto: Colourbox)
Slekten sjøhest finnes ikke i norske farvann, men vi har andre arter av nålefiskfamilien, som flere typer havnål og tangsnelle.
Hos alle disse artene bærer hannen eggene til de klekkes, selv om ikke alle fisker i nålefiskfamilien har en rugepose som sjøhesten. Noen av artene har eggene festet til buken.
