Før katastrofen var fiskene flere meter store. Etter katastrofen var slektningene deres mer på størrelse med en sardin.

• Les også: Tidlig masseutryddelse banet veien for moderne virveldyr

Forskerne kaller det for Lilliput-effekten, og den er omdiskutert. Er det virkelig slik at når de store masseutryddelsene har rammet jorda, så har artene krympet i størrelse?

– Vitenskap på sitt beste

Ja, sier de amerikanske forskerne Lauren Sallan og Andrew K. Galimberti. Og de mener at de har bekreftet årsaken: Små dyr får flere barn i raskere tempo. Dermed skyter evolusjonen fart, og de små kan tilpasse seg raskere. De store og treige dør ut.

– Dette er et grundig og fint arbeid og vitenskap på sitt beste. Forskerne har gått inn i en faglig diskusjon og har testet en antagelse, sier Petter Bøckman, universitetslektor ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Over ni av ti arter døde ut

Testingen betyr her at forskerne har saumfart over 1200 fossiler fra tida etter det som kalles Hangenberg-utdøingshendelsen for 359 millioner år siden.

I perioden før utryddelsen skjedde ble plantene mye større og jordsmonnet tykkere. Forskerne tror – men vet ikke sikkert – at utryddelsen skyldtes råtnende plantedeler som gjødslet havvannet.

Gjødslingen førte til at alger blomstret og oksygenet forsvant. Dermed ble det usle kår for livet i havet. Over ni tideler av artene ble utryddet. Ifølge hypotesen.

• Les også: Oksygentap førte til jordens første masseutryddelse

– Skal vi være helt ærlige, så vet vi ikke sikkert hva som skjedde. Det vi ser, er at det er et tomt gap uten fossiler i berglagene i denne perioden, kommenterer Bøckman.

Varig lilliputeffekt

Uansett – forskerne sammenlignet størrelsen på fiskefossilene med oksygennivået i berglagene og temperaturen de fortalte at vannet må ha hatt på denne tida. 

Var det noen sammenheng mellom disse miljøforholdene og størrelsen på fiskene? Nei, svarer forskerne. 

– Våre undersøkelser tyder på at Hangenberg-hendelsen utløste en lilliput-effekt, sier Lauren Sallan i en video fra University of Pennsylvania, der hun arbeider.

Stabile forhold gir større dyr

Lilliput-effekten har fått navnet fra romanen Gullivers reiser av Jonathan Swift. Lilliput var landet med dverger, mens Brobdingnag var landet med kjemper.

Nå som lilliput-effekten trolig er bekreftet, kan nysgjerrige stille et motsatt spørsmål: Hvorfor var det brobdingnag-fisker før masseutdøingen?

Svaret ligger i en annen effekt, som kalles Copes regel. Den sier at når levekårene er jevne og stabile, vil dyr utvikle seg til å bli større og større.

Spis og bli ikke spist

Tida før Hangenberg-hendelsen var en slik periode. Devon-tida strakk seg fra 415 til 360 millioner år før vår tid. Ikke bare plantene ble større i dette tidsrommet.

• Se også: Multimedia om jordas klima

Det er mange fordeler med å bli større. Er du stor, så er det lettere for deg å drepe og spise andre, og vanskeligere for andre å drepe og spise deg.

Du har også mer kjøtt på beinet i dårlige tider, kan lettere holde varmen, leve lenger og ha nok energiomsetning til å livnære en stor og – forhåpentligvis – gløgg hjerne.

Masseutdøing – nå

Vi mennesker har nemlig startet jordas sjette masseutryddelse, mener forskerne bak studien i tidsskriftet Science. 

– Vår forskning bør advare oss om hvor lang tid store arter vil bruke på å komme tilbake og hvordan det vil påvirke fiskerinæringen. Sushitallerkener kan bli mye mindre, sier Sallan i videoen.

Beveren og musa

Petter Bøckman trekker også sammenligninger til arter som lever i vår tid – store og små gnagere.

– Beveren ble nesten utryddet på 1880-tallet. Først nå har bestanden kommet tilbake. Hadde du nesten utryddet mus i forfjor, ville du ikke merket forskjell i år, sier han.

Lenke og referanse:

Podcasten til Science, der Lauren Sallan forteller om forskningen

Lauren Sallan and Andrew K. Galimberti: Body-size reduction in vertebrates following the end-Devonian mass extinction, Science 12. november 2015, doi:10.1126/science.aad6283, sammendrag.