Annonse

Urgammel og isolert øgle på størrelse med en ku

Selv ikke dette reptilet spaserte fritt rundt da landjorda var samlet i det digre kontinentet Pangea.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik tror forskerne at det nyoppdagede, forhistoriske medlemmet av Bunostegos-slekten så ut. De mener dette var et planteetende reptil på størrelse med ei moderne ku, og at den bisarre skapningen levde i de sentrale områder av Pangea for over 250 millioner år siden. (Foto: (Illustrasjon: Marc Boulay))

Hvem eller hva kunne hindre den fryktinngytende typen, som tilhører Bunostegos-slekten, i å vandre over store avstander på superkontinentet Pangea?

For rundt 250-300 millioner år siden var brorparten av verdens landmasser samlet, men ettersom årmillionene gikk, gled de fra hverandre og ble til verdensdelene slik vi kjenner dem.

I tidsperioden Perm spredte en rekke dyrearter seg over de sammenhengende landmassene, noe som senere er dokumentert gjennom fossilfunn i flere verdensdeler.

I et ørkenområde

Men det ser ikke ut til å være tilfellet med den nyoppdagede ku-store karen fra nordre del av afrikanske Niger, med tykt panser og digre knott-utvekster på skallen.

I en ny studie i Journal of Vertebrate Paleontology mener forskerne at denne typen pareiasaur bare fristet tilværelsen i noen ørkenområder i sentrale Pangea.

Der  var det trolig et helt særegent dyreliv bestående av noen  andre reptiler, planter og amfibier.

Forskjeller i klima

Det fantes verken gjerder eller andre konstruerte barrierer å forsere.

Svaret på hvorfor reptiler valgte å bli værende, selv om de nok kunne tilbakelagt ganske store avstander, har å gjøre med lokale klimavariasjoner, mener forskerne.

Tara Smiley deltok i utgravningen av Bunostegos-skjelettet. (Foto: Christian A. Sidor)

Geologiske data viser for eksempel at  visse deler av sentrale Pangea var ekstremt tørt, noe som ikke gjorde det særlig fristende for andre å komme på besøk.

Trangen til å utforske fjerntliggende områder ble også dempet hos både kubeistet og andre fastboende.

Nettopp på grunn av en lang periode i isolasjon, har det forhistoriske reptilet fra Bunostegos-slekten utviklet så distinkte trekk.

Upløyd mark

Mye av det som utgjorde det sentrale Pangea er fortsatt upløyd mark for forskerne.

Paleontologene bak studien mener det er viktig å spa videre i områder som nordre Niger for å avdekke et mer komplett bilde av dette økosystemet i Perm.

Utenfor slike områder viser imidlertid fossilfunn at det var temmelig vanlig at reptiler og andre dyr bevegde seg over større områder.

Paleontolog Gabe Bever, som ikke har deltatt i arbeidet med den nye studien, mener forskning i de mindre kjente områdene er viktig.

- Forståelsen vår av Perm og masseutryddelsen som satte en stopper for denne tiden, avhenger av flere fossilfunn som dette vakre, bisarre vi har her, sier han i en pressemelding.

Referanse:

Linda A. Tsuji, Christian A. Sidor, Sebastien Steyer, Roger M. H. Smith, Neil J. Tabor, and Oumarou Ide. 2013. The vertebrate fauna of the Upper Permian of Niger – VII. Cranial anatomy and relationships of Bunostegos akokaensis (Pareiasauria). Journal of Vertebrate Paleontology 33(4).

Powered by Labrador CMS