Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik tror forskerne at det nyoppdagede, forhistoriske medlemmet av Bunostegos-slekten så ut. De mener dette var et planteetende reptil på størrelse med ei moderne ku, og at den bisarre skapningen levde i de sentrale områder av Pangea for over 250 millioner år siden. (Foto: (Illustrasjon: Marc Boulay))
Hvem eller hva kunne hindre den fryktinngytende typen, som tilhører Bunostegos-slekten, i å vandre over store avstander på superkontinentet Pangea?
For rundt 250-300 millioner år siden var brorparten av verdens landmasser samlet, men ettersom årmillionene gikk, gled de fra hverandre og ble til verdensdelene slik vi kjenner dem.
I tidsperioden Perm spredte en rekke dyrearter seg over de sammenhengende landmassene, noe som senere er dokumentert gjennom fossilfunn i flere verdensdeler.
I et ørkenområde
Men det ser ikke ut til å være tilfellet med den nyoppdagede ku-store karen fra nordre del av afrikanske Niger, med tykt panser og digre knott-utvekster på skallen.
I en ny studie i Journal of Vertebrate Paleontology mener forskerne at denne typen pareiasaur bare fristet tilværelsen i noen ørkenområder i sentrale Pangea.
Der var det trolig et helt særegent dyreliv bestående av noen andre reptiler, planter og amfibier.
Forskjeller i klima
Det fantes verken gjerder eller andre konstruerte barrierer å forsere.
Svaret på hvorfor reptiler valgte å bli værende, selv om de nok kunne tilbakelagt ganske store avstander, har å gjøre med lokale klimavariasjoner, mener forskerne.
Tara Smiley deltok i utgravningen av Bunostegos-skjelettet. (Foto: Christian A. Sidor)
Geologiske data viser for eksempel at visse deler av sentrale Pangea var ekstremt tørt, noe som ikke gjorde det særlig fristende for andre å komme på besøk.
Trangen til å utforske fjerntliggende områder ble også dempet hos både kubeistet og andre fastboende.
Nettopp på grunn av en lang periode i isolasjon, har det forhistoriske reptilet fra Bunostegos-slekten utviklet så distinkte trekk.
Upløyd mark
Mye av det som utgjorde det sentrale Pangea er fortsatt upløyd mark for forskerne.
Annonse
Paleontologene bak studien mener det er viktig å spa videre i områder som nordre Niger for å avdekke et mer komplett bilde av dette økosystemet i Perm.
Utenfor slike områder viser imidlertid fossilfunn at det var temmelig vanlig at reptiler og andre dyr bevegde seg over større områder.
Paleontolog Gabe Bever, som ikke har deltatt i arbeidet med den nye studien, mener forskning i de mindre kjente områdene er viktig.
- Forståelsen vår av Perm og masseutryddelsen som satte en stopper for denne tiden, avhenger av flere fossilfunn som dette vakre, bisarre vi har her, sier han i en pressemelding.
Referanse:
Linda A. Tsuji, Christian A. Sidor, Sebastien Steyer, Roger M. H. Smith, Neil J. Tabor, and Oumarou Ide. 2013. The vertebrate fauna of the Upper Permian of Niger – VII. Cranial anatomy and relationships of Bunostegos akokaensis (Pareiasauria). Journal of Vertebrate Paleontology 33(4).
