Video: Experimental Evidence for Synchronization to a Musical Beat in a Nonhuman Animal av Aniruddh D. Patel, John R. Iversen, Micah R. Bregman og Irena Schulz.

Vi snakker stadig om danseløver, men det har vært en utbredt oppfatning at evnen til å svinge seg til musikk er noe eksklusivt menneskelig.

Kakaduen Snowball viser oss at dyr også kan ha rytmesans. Musikksmaken er kanskje ikke like velutviklet. Fuglens favorittlåt er ”Everybody” av Backstreet Boys.

Disse søte rytmene får Snowball til å vippe på nebbet, trampe takta med beina og svinge på kroppen. Når rytmen øker i tempo, kliner papegøyen til med noen skikkelig groovy sidetrinn.

Forskerne konkluderer med at vi mennesker ikke er alene om den meget grunnleggende evnen vi har til å reagere på musikk. Isteden er dette en evne vi deler med andre arter.

Tilpasser rytmen

- I et kontrollert eksperiment viser vi at dersom musikken går raskere eller saktere, tilpasser Snowball tempoet på dansingen sin til å være synkronisert med rytmen.

Det forklarer Aniruddh Patel fra The Neurosciences Institute i San Diego, USA – i en pressemelding fra Cell Press.

Patel star bak én av to forskningsartikler i den nyeste utgaven av tidsskriftet Current Biology, som viser at fugler kan danse – særlig papegøyer.

Video: “Spontaneous Motor Entrainment to Music in Multiple Vocal Mimicking Species” av Adena Schachner, Timothy F. Brady, Irene M. Pepperberg og Marc D. Hauser.

Forskerne har en teori om hvordan dette kan henge sammen: De tror evnen til å holde takta er et biprodukt av evnen til å etterligne noe med stemmen, slik vi vet papegøyer også kan.

- Sterk dokumentasjon

 Forskerne syns ikke det er så merkelig at vi har trodd vi var alene om danseferdighetene.

- Det finnes ikke noe overbevisende dokumentasjon for at våre nærmeste slektninger, sjimpansene og andre aper, kan holde takten, sier Adena Schachner fra Harvard University, som har ledet den andre studien.

- På samme måte finnes det ikke noe dokumentasjon for at kattene og hundene vi har som kjæledyr kan tilpasse bevegelsene sine til en musikalsk rytme, på tross av at de har omfattende erfaring med mennesker, sier Schachner.

- I dette arbeidet finner vi imidlertid at synkronisering til musikk ikke er unikt menneskelig. Vi finner sterk dokumentasjon for dette hos fugler, spesielt papegøyer, sier Schachner.

Vokal etterligning

Så vidt forskerne vet, holder ikke fuglene hemmelig disco i skogen når menneskene ikke ser på. De tror altså ikke at dyr beveger seg rytmisk til lyder i det fri.

De tror derimot at papegøyenes rytmiske evner henger sammen med en annen ferdighet de deler med oss mennesker; nemlig vokal læring eller etterligning.

Schachners forskningsgruppe tok nettet i bruk for å finne videoer av dansende dyr. Blant mer enn 1 000 You Tube-videoer som dukket opp, var det bare dyr med vokal etterligningsevne som virkelig beviste at de kunne groove.

De funky dyra var 14 arter papegøyer og én elefantart.

Nervekretser

Patel var den første til å foreslå at synkronisert bevegelse til musikk henger sammen med den samme nervekretsen som er ansvarlig for sammensatt vokal læring.

Dette forutsetter nemlig en tett forbindelse mellom hjernekretser for hørsel og motorikk.

- Et naturlig spørsmål å stille til disse resultatene er om det er mulig å generalisere til andre papegøyer, eller enda bredere, til andre vokal-lærende arter, sier Patel.

Det vil for eksempel si dyr som sangfugler, delfiner, elefanter og seler.

Biprodukt

Forskerne mener dessuten at de nye funnene sier noe om menneskers forhold til musikk.

- Årsakene til at mennesker lager og nyter musikk er et evolusjonært puslespill, skriver Schachners forskergruppe.

- Selv om mange teorier har blitt foreslått, finnes det lite empirisk dokumentasjon.

- Spesielt fortsetter debatten om hvorvidt menneskenes musikalske evner ikke ble direkte selektert for, men oppstod som et biprodukt av andre kognitive mekanismer, skriver de.

De to nye studiene støtter ideen om at rytmesansen hos fugler kom som et biprodukt av vokal etterligningsevne. Dermed gir de også støtte til ideen om at menneskenes rytmesans er et biprodukt av den samme evnen til å etterligne noe vokalt.

Referanser:

Schulz et al.: “Report: Experimental Evidence for Synchronization to a Musical Beat in a Nonhuman Animal.” Current Biology 19, 1–4, 26. may, 2009. DOI 10.1016/j.cub.2009.03.038.

Hauser et al.: “Report: Spontaneous Motor Entrainment to Music in Multiple Vocal Mimicking Species.” Current Biology 19, 1–6, 26. mai, 2009. DOI 10.1016/j.cub.2009.03.061.