Mange av dagens dypvannsblekkspruter har felles opphav. Fjerne forfedre kan ha emigrert fra Sørishavet for 30 millioner år siden, ifølge ny studie.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den nye studien er en del av det gigantiske forskningsprosjektet Census of Marine Life.
Siden år 2000 har over to tusen forskere fra 83 nasjoner samarbeidet om å utarbeide den unike rapporten.
Den skal være klar i 2010, delvis basert på helt nye studier. Hensikten er å lage en oversikt over livet i havet, og blant annet identifisere truede arter. Arbeidet medfører også at helt nye arter stadig oppdages.
Enormt oppslagsverk
Census of Marine Life skal inneholde DNA-kart over mange arter, og detaljert informasjon om rundt 250 000 marine livsformer.
Blant dem er dypvannsblekksprutene, som fortsatt er relativt uutforskede dyr i forhold til mange andre marine arter.
Men nå kastes det kanskje nytt lys over utviklingen til de spesielle dyrene.
Utvandret fra Sørishavet
Det kan vise seg at de fleste dypvannsblekkspruter har sine stamfedre fra grunne farvann i Sørishavet, utenfor Antarktis. Forskerne tror at blekksprutene utvandret fra disse havområdene for rundt 30 millioner år siden.
Fordi dyrene dermed bokstavelig talt ble kastet på dypt vann, måtte de også hurtigst mulig tilpasse seg helt nye livsbetingelser.
Dette satte fart i den evolusjonære utviklingen, som vises gjennom det store mangfoldet blant nålevende dypvannsblekkspruter, ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Cladistics.
Nær slektning
Men det var ikke alle blekksprutene som valgte å ta hodet under armene og forlate sitt vante hjem i Sørishavet.
Forskerne mener de har identifisert den nærmeste nålevende slektningen til det som kan være den utdødde, felles stamfaren.
Det dreier seg om arten Megaleledone setebos, som fortsatt holder til på grunt vann i Sørishavet.
Hvorfor dro de?
Men det var altså mange blekkspruter som forlot sine trygge omgivelser for rundt 30 millioner år siden, og som igjennom millioner av års evolusjon utviklet seg til dagens dypvannsdyr. Hvorfor dro de?
Svaret kan henge sammen med såkalt termohalin sirkulasjon.
Annonse
Dette er et annet ord for strømninger som oppstår på grunn av forskjeller i temperatur og saltholdighet mellom ulike vannmasser.
Havis i Antarktis
I Antarktis spiller havisen en særlig rolle for dannelsen av slike havstrømmer. Temperaturskiftninger påvirker isdannelsen, noe som igjen kan føre til at store vannmasser flytter på seg.
I kalde perioder vil nemlig mer ferskvann bindes i den voksende havisen. Dermed blir det omkringliggende vannmassene saltere, skriver BBC News.
Dette saltere og dermed tyngre, oksygenrike vannet vil så synke nedover, for deretter å kunne føres ut av det aktuelle havområdet ved hjelp av termohalin sirkulasjon.
Nytt liv i dypet
Det var nettopp denne prosessen som for 30 millioner år siden kan ha ført blekksprutene ut på tur, tror forskerne.
Dypte havområder som før hadde vært fattige på oksygen, fikk tilført det friske, saltholdige vannet. Dermed ble det skapt nytt livsgrunnlag for blekkspruter og andre marine arter.
At blekksprutene har tilpasset seg et liv i dypet, vises blant annet ved at de har mistet evnen til å sprute blekk.
I dypet er det uansett stummende mørkt, slik at den blindende effekten av blekket ikke lenger er relevant.
Haier på dykketur
Studien om dypvannsblekkspruters evolusjon er bare en av mange studier som er en del av Census of Marine Life.
Annonse
En annen studie har for eksempel benyttet satellitter for å avdekke hittil ukjent adferd blant hvithaier. Det viser seg at mange haier en gang i året tilbakelegger store avstander, og samles i bestemte områder i Stillehavet.
Der foretar både hannhaier og hunnhaier gjentatte dykk helt ned til 300 meters dyp. Forskerne tror dette kan være en del av parringsritualer for haiene.
Kjempereker og havskilpadder
En annen studie tar for seg det som kan være en hittil ukjent form for østers.
De vil nok være mer enn en munnfull for selv den største østerselsker, da de måler rundt 20 centimeter i diameter.
Andre studier tar for seg kjempereker, bakterier som går på metan, strategier for å beskytte havskilpadder, undervannsroboter i Arktis og sjøstjerner som lever i noe som likner på byer.