Blekkspruter med felles opphav

Mange av dagens dypvannsblekkspruter har felles opphav. Fjerne forfedre kan ha emigrert fra Sørishavet for 30 millioner år siden, ifølge ny studie.

Publisert
"Dette kan være den nærmeste slektningen til en blekksprut-stamfar, som levde for 30 millioner år siden. Det dreier seg om arten Megaleledone setebos, som lever i grunne områder i Sørishavet. (Foto: M.Rauschert)"
"Dette kan være den nærmeste slektningen til en blekksprut-stamfar, som levde for 30 millioner år siden. Det dreier seg om arten Megaleledone setebos, som lever i grunne områder i Sørishavet. (Foto: M.Rauschert)"

Den nye studien er en del av det gigantiske forskningsprosjektet Census of Marine Life.

Siden år 2000 har over to tusen forskere fra 83 nasjoner samarbeidet om å utarbeide den unike rapporten.

Den skal være klar i 2010, delvis basert på helt nye studier. Hensikten er å lage en oversikt over livet i havet, og blant annet identifisere truede arter. Arbeidet medfører også at helt nye arter stadig oppdages.

Enormt oppslagsverk

Census of Marine Life skal inneholde DNA-kart over mange arter, og detaljert informasjon om rundt 250 000 marine livsformer. 

Blant dem er dypvannsblekksprutene, som fortsatt er relativt uutforskede dyr i forhold til mange andre marine arter.

Men nå kastes det kanskje nytt lys over utviklingen til de spesielle dyrene.

Utvandret fra Sørishavet

Det kan vise seg at de fleste dypvannsblekkspruter har sine stamfedre fra grunne farvann i Sørishavet, utenfor Antarktis. Forskerne tror at blekksprutene utvandret fra disse havområdene for rundt 30 millioner år siden.

Fordi dyrene dermed bokstavelig talt ble kastet på dypt vann, måtte de også hurtigst mulig tilpasse seg helt nye livsbetingelser. 

Dette satte fart i den evolusjonære utviklingen, som vises gjennom det store mangfoldet blant nålevende dypvannsblekkspruter, ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Cladistics.

Nær slektning

Men det var ikke alle blekksprutene som valgte å ta hodet under armene og forlate sitt vante hjem i Sørishavet.

Forskerne mener de har identifisert den nærmeste nålevende slektningen til det som kan være den utdødde, felles stamfaren.

Det dreier seg om arten Megaleledone setebos, som fortsatt holder til på grunt vann i Sørishavet.

Hvorfor dro de? 

Men det var altså mange blekkspruter som forlot sine trygge omgivelser for rundt 30 millioner år siden, og som igjennom millioner av års evolusjon utviklet seg til dagens dypvannsdyr. Hvorfor dro de?

"Forskerne mener at flere dypvannsblekkspruter har samme stamfar som Megaleledone setebos (nederst til venstre, foto: image: M.Rauschert). De øvrige artene (fra venstre oppe): Pareledone charcoti (Foto: L.Allcock), Thaumeledone gunteri (foto: I.Everson), Adelieledone polymoprha (foto: L.Allcock)"
"Forskerne mener at flere dypvannsblekkspruter har samme stamfar som Megaleledone setebos (nederst til venstre, foto: image: M.Rauschert). De øvrige artene (fra venstre oppe): Pareledone charcoti (Foto: L.Allcock), Thaumeledone gunteri (foto: I.Everson), Adelieledone polymoprha (foto: L.Allcock)"

Svaret kan henge sammen med såkalt termohalin sirkulasjon.

Dette er et annet ord for strømninger som oppstår på grunn av forskjeller i temperatur og saltholdighet mellom ulike vannmasser.

Havis i Antarktis

I Antarktis spiller havisen en særlig rolle for dannelsen av slike havstrømmer. Temperaturskiftninger påvirker isdannelsen, noe som igjen kan føre til at store vannmasser flytter på seg.

I kalde perioder vil nemlig mer ferskvann bindes i den voksende havisen. Dermed blir det omkringliggende vannmassene saltere, skriver BBC News.

Dette saltere og dermed tyngre, oksygenrike  vannet vil så synke nedover, for deretter å kunne føres ut av det aktuelle havområdet ved hjelp av termohalin sirkulasjon.

Nytt liv i dypet

Det var nettopp denne prosessen som for 30 millioner år siden kan ha ført blekksprutene ut på tur, tror forskerne.

Dypte havområder som før hadde vært fattige på oksygen, fikk tilført det friske, saltholdige vannet. Dermed ble det skapt nytt livsgrunnlag for blekkspruter og andre marine arter.

At blekksprutene har tilpasset seg et liv i dypet, vises blant annet ved at de har mistet evnen til å sprute blekk.

I dypet er det uansett stummende mørkt, slik at den blindende effekten av blekket ikke lenger er relevant. 

Haier på dykketur

Studien om dypvannsblekkspruters evolusjon er bare en av mange studier som er en del av Census of Marine Life.

En annen studie har for eksempel benyttet satellitter for å avdekke hittil ukjent adferd blant hvithaier. Det viser seg at mange haier en gang i året tilbakelegger store avstander, og samles i bestemte områder i Stillehavet.

Der foretar både hannhaier og hunnhaier gjentatte dykk helt ned til 300 meters dyp. Forskerne tror dette kan være en del av parringsritualer for haiene.

Kjempereker og havskilpadder

En annen studie tar for seg det som kan være en hittil ukjent form for østers.

De vil nok være mer enn en munnfull for selv den største østerselsker, da de måler rundt 20 centimeter i diameter.

Andre studier tar for seg kjempereker, bakterier som går på metan, strategier for å beskytte havskilpadder, undervannsroboter i Arktis og sjøstjerner som lever i noe som likner på byer. 

Lenke:

Besøk hjemmesiden til Census of Maritime Life

Studien om dypvannsblekkspruter er publisert i tidsskriftet Cladistics

Les artikkel om blekksprutstudien hos BBC