Hva er det egentlig som er attraktivt hos en partner? Dette varierer voldsomt fra art til art, og noen dyr har utviklet imponerende pynt for å vise seg fram for det andre kjønn.

Påfuglen er et av de mest påfallende eksemplene. Fuglen har store fjær som den kan folde ut, og hannfuglene med den mest imponerende fjærpryden har fått lov til å pare seg. Fjærene har ikke nødvendigvis noen praktisk nytte, og det er slett ikke sikkert at de bidrar til individets overlevelse.

Men hunnene foretrekker hanner med flotte fjær, og tar det kanskje som et tegn på en sterk og sunn påfugl.

Dette kalles seksuell seleksjon, og det ble pønsket ut av Charles Darwin i etterkant av evolusjonsteorien.

Nå mener en forskergruppe at de ser den samme mekanismen hos den lille dinosauren Protoceratops andrewsi om levde for rundt 75 millioner år siden.

• Les også: Om attraksjon og infeksjon

Mange rare dinosaurer

Alle som har kikket på bilder av dinosaurer vet hvor rare en del av dem så ut. Noen hadde pigger, noen hadde seil på ryggen, mens andre hadde store, beinete kammer på hodet.

Mange av disse trekkene fungerte kanskje som påfuglfjær.

– Vi har lenge trodd at de merkelige trekkene skyldes seksuell seleksjon, men det er vanskelig å påvise, sier David Hone i en pressemelding. Han er forsker i zoologi ved Queen Mary University of London.

Forskergruppen mener de nå har funnet klare hint om at Protoceratops andrewsi var formet av seksuell seleksjon.

Dinosauren var opp mot to meter lang, og var på størrelse med en stor sau. Den hadde også en stor beinete kam som sto på tvers av hodeskallen, som du kan se i bildet over.

Det er denne kammen som forskerne tror fungerte som pynt.

• Les også: Slåsskamper kan ha formet menneskeansiktet

Endret seg raskt

Forskerne sier ikke så mye om hvilket kjønn som skulle imponere hvem. Det er vanskelig å si noe om dinosaurenes seksualitet, siden det finnes så lite bevis.

Buzzfeed har publisert en bildeserie som viser hvordan det kan ha sett ut når dinosaurene hadde seg.

Forskerne har undersøkt en hel familiegruppe med Protoceratops andrewsi, hvor det var mange forskjellige individer i forskjellige aldre.

Paleontologene så at denne kammen var nesten fraværende hos de minste dinosaurene, men ble plutselig stor da dyret ble voksent. Kammen endret form og ble bredere og bredere etter hvert som dyret ble eldre. Det samme mønsteret går igjen hos flere moderne arter, mener forskerne.

Derfor tror de også at de har funnet et slags hint om seksuell seleksjon hos dinosaurer.

Ikke bare positivt

Seksuell seleksjon er et paradoks i evolusjonsteorien. Det kan nemlig føre til at arter utvikler egenskaper som faktisk hindrer deres egne overlevelse.

Denne studien viste at hanner i fargesprakende fuglearter hadde mye større sjanse for å dø, sammenlignet med de mer kjedelige variantene. Fargene kan ha gjort fuglene mer synlige for rovdyr.

Det spørs om vi noen gang får vite om det faktisk var seksuell seleksjon som formet kammen til Protoceratops Andrewsi, men det virker som om det er en viktig drivkraft blant mange arter som lever i dag.

Referanse: 

Hone mfl: ‘Positive allometry for exaggerated structures in the ceraopsian dinosaur Protoceratops andrewsi supports socio-sexual signalling. Palaeontologia Electronica, januar 201.