Flygende missing link?

En nyoppdaget flygeøgle har snodig anatomi, og forskene mener den er et overraskende bevis for en helt spesiell evolusjonsform. – Den skaper diskusjoner, sier Jørn Hurum. 

Publisert
"Slik kan Darwinopterus ha sett ut da i jakten på en hårete, liten flyvende dinosaur. (Illustrasjon: Mark Witton, University of Portsmouth)"
"Slik kan Darwinopterus ha sett ut da i jakten på en hårete, liten flyvende dinosaur. (Illustrasjon: Mark Witton, University of Portsmouth)"

Pterosaurene

Pterosaurene, eller flyveøglene, var en egen art, som dominerte luftrommet i tidsperioden fra 220-65 millioner år siden.

Flygeøglene må ikke forveksles med de flyvende dinosaurene, som etterhvert utviklet seg til fugler.

Pterosaurene utviklet seg fra å være relativt små med lange haler, til at mange av dem ble gigantiske og fikk korte haler.

Pterosaurene døde ut sammen med dinosaurene for omtrent 65 millioner år siden.

Kilder: Naturhistorisk museum og University of Leicester 

Mest sannsynlig oppførte den nyoppdagede Darwinopterus seg litt som en moderne rovfugl i jakt på byttet, og kan ha sveipet gjennom lufta og glefset i seg små flyvende dinosaurer.

Det tror den internasjonale forskergruppa som har studert flere fossiler av denne gamle flygeøgla, som var på størrelse med en moderne kråke. Alle fossilene ble funnet tidligere i år, i et området av Nordøst-Kina.

Inntil nå har flygeøglene vært delt inn i to grupper; de tidlige langhalede flygeøglene, og de senere, avanserte flygeøglene med store hoder og korte haler, som kunne bli så store som småfly.

Nå tror forskerne fra Geological Institute of Beijing og University of Leicester at de har funnet den etterlengtede mellomformen, den som binder de to gruppene sammen.

Men da de begynte å studere Darwinopterus, fikk de seg et sjokk. Skjelettet framstår, ifølge forskerne, som om halve øgla levde i fortiden, og resten i framtiden.

Kontroversiell teori om gamle og nye deler

- Vi har alltid forventet et vesen med typiske mellomstadiumtrekk, som en halvveis forlenget hale, verken lang eller kort. Men det rare med Darwinopterus er at den hadde hals og hode som en senere avansert flygeøgle.

- Resten av skjelettet, inkludert en svært lang hale, er identisk med det hos den mer primitive forløperen, sier David Unwin ved University of Leicester’s school of Museum Studies i en pressemelding.

Forskerteamet anslår at pterosauren Darwiniopterus, som er oppkalt etter Charles Darwin i anledning Darwinåret, må ha levd for omtrent 160 millioner år siden i overgangen til sen juratid.

De mener flygeøglas uventede utviklingstrekk kan være et bevis for en såkalt modulær evolusjon.

Det betyr at hele, større deler av kroppskonstruksjon forandres i slengen, litt som hvis man skifter fra sommerdekk til vinterdekk på en bil. Teorien går også ut på at dette skjer i utakt med resten av kroppen. 

Teorien er kontroversiell i fagmiljøet. 

I følge forskerne, må hodet og halsen til Darwinopterus ha utviklet seg først, og senere blitt etterfulgt av resten av kroppen – beina, vingene og halen.

Beskrivelsene av Darwinopterus er publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences.

- Kunne nesten tro den var satt sammen

Paleontolog Jørn Hurum sier den nyoppdagede Darwinopterus er et spennende funn, med sin merkelige kroppsbygning.

- Man kunne nesten begynt å lure om det kunne vært satt sammen. Det har skjedd før at folk har satt sammen ulike fossiler, og solgt dem, sier Hurum spøkefullt.

Han mener det er oppsiktsvekkende hvis det viser seg at flygeøglene gjennomgikk en slik såkalt modulær evolusjon, som etter hvert resulterte i den avanserte, anatomien de hadde da de døde ut.

- Vi har de to gruppene flygeøgler, de primitive med lite hode og lang hale, og de avansert, med stort hode og ingen hale. Vi har forstått at de har med hverandre å gjøre, vi har ant at det er sånn, sier han.

- Den første levde i begynnelsen av jura, mens den andre tar over, og dominerer luftrommet i krittiden.

- Den som dukker opp nå, er en med stort hode og hale. At all utviklingen har skjedd i fronten er spesielt, og det er spennende tyngdepunktmessig med et så tungt hode. Om dette er et endelig bevis for modulær evolusjon, gjenstår å se, sier han til forskning.no.

Ny kunnskap om det flygende juralivet

- Lokaliteten hvor dette er funnet, i et område i Nord-Kina, er veldig spennende. Dette er den samme forekomsten der det er funnet eldre fjærkledte dinosaurer, og samtidig finner du også flygende pattedyr, sier Hurum.

- Kanskje kan vi etter hvert begynne å se en økologisk inndeling av mange flygende former fra den tiden; hvem som levde høyt oppe i trekronene, og hvem som levde lenger nede for eksempel, sier han.

Den moderne mann, en sjiraff og en av de utryddede pterosaurene Hatzegotpteryx. Disse øglene brukte fire ben, og ikke to som fuglene, for å ta av for luftferd, ifølge ny forskning. Illustrasjon ved Mark Witton.
Den moderne mann, en sjiraff og en av de utryddede pterosaurene Hatzegotpteryx. Disse øglene brukte fire ben, og ikke to som fuglene, for å ta av for luftferd, ifølge ny forskning. Illustrasjon ved Mark Witton.

De kinesiske og britiske forskerne hevder at Darwinopterus, med sin kraftig brødsaks, kunne være kapabel til å forsyne seg av mindre flygende dinosaurer på jurahimmelen.

Med flere funn fra feltet hvor fossilene er funnet i Kina, kan man kanskje få mer kunnskap om hvordan alle de flygende artene i jura- og krittiden utviklet seg, tror den norske paleontologen.

- Det at disse primitive flygeøglene skulle utvikle seg til avanserte flygeøgler samtidig som dinosaurene begynte og flakse, kan jo få en til å tenke at utviklingen har handlet litt om en slags konkurranseeffekt, sier Hurum.

Skaper debatt i miljøet

Hurum, som selv har opplevd en kraftig debatt rundt sine teorier om fossilet Ida, forteller at også funnet av Darwinopterus har skapt debatt i forskningsmiljøet, der fagfolk er i full gang med å gå fossilet nærmere etter i sømmene.

- Dette gjelder alle godt etablerte store fossilgrupper; når du finner noe som inneholder litt av den ene gruppa, og litt av den andre gruppa, skaper dette diskusjoner, sånn som det gjorde med Ida, sier han.

- Kan man snakke om en missing link i dette tilfellet?

- Det er nok mer politisk korrekt å kalle det intermediate species, eller på norsk, en mellomform, selv om det er jo egentlig er det samme, ler Hurum.

Kilde:

Pressemelding fra Univsersity of Leicester. New type of flying reptile discovered. 14.oktober 2009.