Homo sapiens er det eneste dyret som kan tenke begrepsmessig og se for seg alternative verdener. Den evnen tidfester forskerne nå til å ha oppstått en gang i løpet av de siste 100 000 år.

De tidligste klare bevisene for evnen til å se verden i begreper er funn av inngraverte symboler på steiner fra Blombos-hulen i dagens Sør-Afrika. Senere gikk steinaldermenneskene inn en verden full av symboler, smykker og figurative framstillinger.

Funnene fra Blombos-hulen er datert til å være 77 000 år gamle. Basert på fossile funn av våre forgjengere var det imidlertid ingen fysiologiske endringer som kan forklare at mennesket fikk de nye evnene.

Ikke større hjerne

Det var ikke slik at vi plutselig fikk større hjerner eller andre kroppslige særtrekk som kan observeres i dag. Snarere kan det ha vært slik at det lå en latent kapasitet i den kroppen som hadde funnet sin form allerede 100 000 år tidligere.

I flere artikler i siste utgave av det amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Achademy of Science tegnes menneskets aller tidligste historie opp med bred pensel.

- Åpenbart var det slik at det å bli menneske foregikk i to adskilte faser, skriver kurator Ian Tattersall ved American Museum of Natural History i New York i sin artikkel.

Begge fasene skjedde i Afrika. Etter mye faglig diskusjon om de tidligste menneskeformene, mener nå flertallet av forskere at man kan snakke om tre parallelle linjer i utviklingen av moderne menneskeformer.

Ut av Afrika

De tre parallelle linjene er neandertaleren i Europa, Homo erectus i Asia og Homo sapiens i Afrika, skriver professor Richard G. Klein ved Stanford University i California i sin artikkel. Homo sapiens spredte seg ut fra Afrika og skjøv bort de to andre menneskeformene i løpet av de siste 50 000 årene.

Våre gener i dag forteller at spredningen antagelig skjedde med utgangspunkt i det østlige eller sørlige Afrika.

Homo sapiens hadde funnet sin tydelige fysiologiske form, helt forskjellig fra andre beslektede arter, mye tidligere. Dagens fossile funn tyder på at dette skjedde litt seinere enn for 200 000 år siden.

Skalleformen, med en unik utforming av hjernen, er allerede på plass i funn datert til denne perioden. Det samme gjelder utforming av kjevene og halsen som gjør oss i stand til å snakke.

Levde primitivt

Funn av homo sapiens gjøres sammen med steinredskaper som ikke skiller seg vesentlig fra de som mer primitive arter hadde brukt i flere hundre tusen år.

Ingen ting tyder på at den nye arten var mer oppfinnsom enn andre.

Tattersall skriver i sin artikkel at det i studiet av mennesket og våre forløpere har vært en gjennomgående mangel på sammenfall tidsmessig mellom nyvinninger innenfor anatomien og innenfor atferd.

Ren rutine

At det tok noen år før mennesket innså sine muligheter er ikke noe særskilt sammenlignet med andre arter. Dette er ren rutine innenfor evolusjonsbiologien.

- Fugler, for eksempel, hadde fjær i flere millioner år før de ble organisert slik at man kunne fly og landlevende virveldyr fikk lemmene sine mens de levde i havet, skriver Tattersall.

Kanskje var det slik at de nevrologiske forutsetningene i hjernen for abstrakt tenkning var til stede allerede fra menneskets første fødsel for 200 000 år siden, men at de ble liggende som et potensial som ikke ble brukt.

Den andre fødselen, da hjernen forsto sine egne evner, skjedde også i Afrika. Deretter sto resten av verden for tur.

Referanser:

Richard G. Klein: ”Darwin and the recent African origin of modern humans,” Proceedings of National Academy of Science, 22. September 2009.

Ian Tattersall: “Human Origins: Out of Africa,” Proceedings of National Academy of Science, 22. September 2009.