En Cro Magnon-hodeskalle fra Tsjekkia. Dette skal ha vært det første anatomisk moderne mennesket som levde i Europa, og kom hit for rundt 45 000 år siden. (Foto: Science Photo LIbrary)
En Cro Magnon-hodeskalle fra Tsjekkia. Dette skal ha vært det første anatomisk moderne mennesket som levde i Europa, og kom hit for rundt 45 000 år siden. (Foto: Science Photo LIbrary)

Når kom folk til Europa?

Nye funn i Midtøsten gir flere hint til hvordan de moderne menneskene vandret ut fra Afrika.

Publisert

Alt tyder på at det moderne mennesket utviklet seg i Afrika for rundt 200 000 år siden, og på en eller annen måte vandret de ut fra kontinentet og videre til Europa og Asia. Forskere tror at folk begynte å befolke Europa for mellom 40 000 og 50 000 år siden.

I løpet av flere tusen år spredte anatomisk moderne mennesker seg rundt i Europa og Asia, men hvilken rute ut av Afrika valgte disse tidlige emigrantene?

Flere forskjellige alternativer har blitt foreslått. Var det over Gibraltarstredet? Reiste det folk langs kysten til Asia? Eller tok de turen det gjennom det som kalles Levanten? Dette er området fra Egypt, langs Middelhavet og opp til Tyrkia. Kanskje reiste folk på alle disse måtene.

Den sistnevnte teorien kalles Levantkorridoren, og nå har en internasjonal forskergruppe gjort nye funn som kan støtte opp om denne reiseruten.

Verktøy og pynt

For mellom 40 000 og 50 000 år siden var det store omveltninger i Europa. Arkeologiske funn fra denne tiden viser at neandertalerne i Europa forsvant, og ble erstattet av moderne mennesker. Verktøy, pyntegjenstander og kunsten endret seg i denne perioden, ifølge den nye studien, som er publisert i PNAS.

Men det er forskjellige fortolkninger og funn som kanskje tyder på at sporene etter moderne mennesker dukket opp i Europa før de spredte seg i Midtøsten, skriver forskerne.

Hvis det er sånn, kan heller ikke menneskene har spredd seg via Midtøsten.

Forskerne bak denne nye studien hevder de har funnet spor av moderne mennesker som er eldre enn noe funn i Europa.

Området i Mistøsten som kalles levanten. (Foto: Wikimedia Commons)
Området i Mistøsten som kalles levanten. (Foto: Wikimedia Commons)


Gamle skjell i Libanon

Forskerne har analysert funn som kommer fra Ksâr ‘Akil i Libanon.

Dette er et utgravningsområde hvor arkeologer har funnet fossiler av moderne mennesker.

Forskerne har undersøkt noen spesielle skjell fra havsnegler. De ble brukt til å lage smykker, men sneglene var også menneskemat. Forskerne mener at skjellene fra Libanon har vært plukket av mennesker, og karbondatering har vist at de er mer enn 45 900 år gamle.

Egbert?

I samme område har det tidligere blitt funnet flere menneskefossiler, som også har blitt navngitt av finnerne.

De to skjelettene har fått navnene Egbert og Ethelruda. Nye dateringer av disse skjelettene viser at Egbert er rundt 43 000 år gammel, mens Ethelruda er mer enn 45 900 år gammel.

Forskerne mener spesielt Ethelrudas alder viser at Levantkorridor-teorien fortsatt holder vann som forklaringen på hvordan menneskene spredte seg fra Afrika.

Folkevandringer

Spørsmålet er om vi noen gang får vite akkurat hvordan moderne mennesker spredte seg gjennom verden. Det er helt sikkert mange fossiler og skjulte arkeologiske skatter som kommer til å dukke opp, eller som vi aldri kommer til å finne.

Mye ny kunnskap om moderne mennesker og vår spredning i verden har sett dagens lys de siste årene. Det har blant annet blitt funnet 40 000 år gamle hulemalerier i Indonesia. Slike malerier er svært sjeldne utenfor Europa og viser at kulturutviklingen skjedde parallelt med hverandre flere steder i verden.

Det kan også være at det moderne mennesket reiste ut av Afrika langs kysten og inn i Asia.

Referanse:

Marjolein D. Bosch mfl: New chronology for Ksâr ‘Akil (Lebanon) supports Levantine route of modern human dispersal into Europe. PNAS, juni 2015. DOI: 10.1073/pnas.1501529112. Sammendrag.