Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Stridens eple: Skjæremerker som snur opp ned på hva vi vet om menneskets evolusjon eller resultatet av at en klønete antilope har tråkket feil? (Foto: Dikika Research Project)
Et internasjonalt forskerteam ledet av Shannon McPherron ved tyske Max Planck Institute presenterte i august det de mener er bevis for at steinredskaper ble brukt i Afrika allerede for 3,4 millioner år siden.
Dyrebein funnet i Dikika i Afar-regionen i Etiopia har kutt og merker som forskerne mente bare kunne forklares med redskapsbruk.
Det har vakt stor oppsikt, og på nettet har noen forskere fleipete vist hvordan sporene like gjerne kunne vært lagd av en krokodille.
Trekker i tvil
Konklusjonene utfordres nå på mer vitenskapelig vis av en ekspert på feltet, Manuel Domínguez-Rodrigo ved Complutense University of Madrid. Han understreker at debatten er viktig.
- Dette er ikke bare en debatt om skjæremerker på noen bein. Det dreier seg om en hel forståelsesmodell av hva som ledet fram til menneskets opprinnelse, sier Domínguez-Rodrigo til forskning.no.
I en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) går nå han og to kollegaer ut mot artikkelen til McPherrons team.
Tidlig formor
Manuel Domínguez-Rodrigo ved Department of Prehistory, Complutense University of Madrid.
Menneskets utvikling har gått i flere steg.
Det moderne mennesket, Homo sapiens, er i slekt med andre arter i Homo-slekten bakover i tid.
Men for 3,4 millioner år siden fantes ikke Homo.
Derimot fantes Australopethicus, som var langt mer primitiv og hadde hjerne på størrelse med en sjimpanse.
Det oppsiktsvekkende med McPherrons artikkel i Nature var for det første at den flyttet første bruk av redskaper 800 000 år bakover i tid.
For det andre at den plasserte redskapene i hendene på den primitive Australopethicus. - Ikke bevis
Domínguez-Rodrigo mener at det ikke er presentert bevis nok, og at merkene på dyrebeina kan skyldes helt andre forhold enn primitiv partering foretatt av menneskelignende formødre eller -fedre.
- Jeg har holdt på med beinanalyse i tjue år. Vi har en ganske god forståelse av feltet, sier forskeren.
Annonse
Bein kan over millioner av år brytes ned på mange måter, og påføres ulike skader fra insekter, kjøttetere eller mennesker avhengig av hvordan de har ligget lagret. Dette er ting man forsker på innenfor feltet som kalles tafonomi.
Klønente antilope?
Blant annet kan bein som ligger i et løst materiale som sand eller grus få merker når store dyr tråkker på dem, merker som kan ligne skjærespor.
Domínguez-Rodrigo har tidligere gjort forsøk på hvordan tråkking kan skape slike spor, og mener at det er det som har skjedd med beinfragmentene som er funnet i Dikika.
- Dette skjer tilfeldig, ved at et annet større dyr, for eksempel en antilope, tråkker på dem, sier han.
Andre merker på dyrebeina kan skyldes at de har blitt skrubbet mot grus eller sand, heter det i artikkelen i PNAS.
Artikkelen er skrevet på bakgrunn av det bildematerialet som er lagt fram i Nature, ikke egne undersøkelser av selve knoklene.
Mangler redskaper
Domínguez-Rodrigo har også flere punkter med kritikk. Han peker på at selve redskapene som skal ha vært brukt – antagelig ubearbeidede steiner – ikke er funnet. Dermed mangler en vesentlig del av beviskjeden.
Han stiller også spørsmålstegn ved dateringen av knoklene.
Domínguez-Rodrigo sier til forskning.no at han er ”nesten helt sikker” på at sporene ikke er laget av redskaper. Et hovedpoeng er at bevisbyrden ligger på McPherrons team som vil omstøte en veletablert modell.
Ikke prøvd
Annonse
Den spanske forskeren viser til forsøk der sammenligninger er gjort mellom spor laget av tråkking og skjæring med primitive, bearbeide steinredskaper.
Det er ikke gjort en tilsvarende sammenligning med ubearbeide steiner. Domínguez-Rodrigo mener at McPherrons team burde ha utført slike forsøk om de skulle ha utelukket muligheten.
Montasjen viser hvordan merker på dyreknokler kan oppstå. Partering med primitive steinredskaper og spor etter dette i bein (øverst) og tråkking og merker etter dette (nederst). Montasje gjort tilgjengelig for forskning.no av Manuel Domínguez-Rodrigo. Bildene er tatt i forbindelse med en studie i 2008 og ikke relatert til det omstridte funnet i etiopiske Dikika. (Illustrasjon: Manuel Domínguez-Rodrigo)
Sarkastisk svar
McPherron sier ifølge bloggen at hans team har vurdert de forholdene som tas opp av Domínguez-Rodrigo. De har vurdert muligheten av at sporene skyldes tråkking, men kom til at det ikke kunne stemme med formen på sporene.
Kritikerne levnes liten ære. McPherron mener at PNAS-artikkelen er skrevet av en gruppe forskere som ikke har tilstrekkelig faglig avstand seg imellom, som siterer egne arbeider i stort monn og kun baserer seg på tilfeldige likheter på fotografier.
Han etterlater dermed ingen tvil om at debatten vil fortsette.
Referanser:
Manuel Domínguez-Rodrigo, Travis Rayne Pickering og Henry T. Bunn: Configurational approach to identifying the earliest hominin butchers, Proceedings of the National Academy of Sciences, online 15. November 2010. Se sammendrag.
Shannon P. McPherron, Zeresenay Alemseged, Curtis W. Marean, Jonathan G. Wynn, Denné Reed, Denis Geraads, René Bobe og Hamdallah A. Béarat: Evidence for stone-tool-assisted consumption of animal tissues before 3.39 million years ago at Dikika, Ethiopia, Nature, 12. august 2010. Se sammendrag.
