Sjimpanser sjenerøse

Sjimpanser deler ikke bare uselvisk med sine kamerater i villmarken. Også i fangenskap viser de seg fra sin gavmilde side – så lenge gavmildheten ikke er for komplisert.

Publisert

Forskere som har studert ville sjimpanser har lenge visst at apene er sjenerøse med sine apekompiser. De trøster når artsfrender trenger en skulder, og de deler bytte med andre som har hatt mindre hell i jakten, uten å få noe direkte igjen for det selv.

Men forskerne har ikke klart å få apene til å vise den samme evnen i fangenskap, noe som har ført til mye hodekløing. Kan det være aper blir mer egoistiske av å holdes i bur?

Nei, mener forfatterne bak en ny studie i tidsskriftet PNAS:

Forskerne, fra Emory University i Atlanta i USA, har nemlig testet ut om problemet ikke handlet mer om for kompliserte eksperimenter enn om apenes manglende sjenerøsitet – og fikk rett:

Med mer ”apevennlige” delingseksperimenter viser apene den samme altruismen i laboratoriet som i de store skoger.

Illustrasjon fra eksperiment som tester sjimpansers spontane gavmildhet (Bilde: Devyn Carter, Yerkes National Primate Research Center)
Illustrasjon fra eksperiment som tester sjimpansers spontane gavmildhet (Bilde: Devyn Carter, Yerkes National Primate Research Center)

Mer “sjimpansete” eksperiment

Victoria Horner, postdoc ved Living Links ved Emory og hovedforfatter av studien, mener årsaken til at vi ikke har klart å se altruisme hos sjimpanser tidligere, er at eksperimentene som skulle stimulere til sjenerøsitet var for kompliserte.

– Det var bord med taljer og trinser og alt mulig rart. Jeg måtte lese beskrivelsen av hvordan eksperimentet fungerte flere ganger før jeg skjønte det, og jeg er et menneske, sier hun til ScienceNow.

Hun konkluderte med at apene sannsynligvis ikke hadde forstått hvordan deres valg påvirket partneren, og designet derfor et forsøk som hun kaller mer ”sjimpansete” i logikken.

Og med et enklere metodisk oppsett, der hunnsjimpanser fikk valget mellom enten å gi en bananbit kun til seg selv, eller en bananbit til både seg selv og en partner, valgte hunnene å belønne også sin sidekamerat i mellom 53 og 67 prosent av gangene.

Det er det forskerne kaller en tydelig tilbøyelighet til uselvisk deling, og det løser problemet med hvorfor i all verden fangenskap skulle gjøre apene mindre sosiale.

Slekt eller posisjon ingen hindring

I studien ble syv hunnsjimpanser lært opp til å velge én av to forskjellige typer polletter, som var like i alt unntatt fargen. Disse kunne hun gi til forskerne, i bytte mot mat. Mens den ene fargen ga mat kun til ”kjøperen”, betydde den andre fargen at både hun og partneren fikk en godbit.

Deretter fikk sjimpansene velge hvilken pollett de ville ha 30 ganger, mens partneren satt ved siden av og så på. Her kan du se en video som viser hvordan eksperimentet foregikk:


(Opptak fra forskningsbygningen på feltstasjon, brukt med tillatelse fra Yerkes National Primate Research Center Field Station)

Eksperimentet ble gjentatt tre ganger for hver av de syv deltagerne, hver gang med en ny partner, og med nye farger på de to typene polletter. Dermed sikret forskerne at det ikke var en tillært preferanse for en farge eller en kompis som gjorde apene sjenerøse.

De skriver også at verken slektskap eller sosial posisjon påvirket valget om å være gavmild i nevneverdig grad.

Ingen gyllen barriere

Tidligere studier har vist at sjimpanser både har krig, empati og til og med lekedukker.

– Vi må slutte å forsøke å finne ut hva som gjør oss mennesker unike, og heller akseptere det faktum som er at vi også er medlemmer av dyreriket, sier Victoria Horner til forskning.no.

Horner forklarer at forskere har forsøkt å finne den definitive forskjellen mellom mennesker og andre dyr, det som kalles ”den gylne barrieren”, i årevis. Før Jane Goodall gjorde sitt arbeid med primater på 1960-tallet, var det bruken av verktøy som ble sett på som den gylne barrieren.

Men Goodall viste at sjimpanser rutinemessig bruker verktøy i villmarken for å fiske maur og termitter, og dermed måtte det synet revideres.

– Den neste barrieren var imitasjon: evnen til å kopiere andres atferd. Arbeid i dr. Frans de Waals gruppe her ved Yerkes National Primate Research Center, og av Andrew Whiten fra University of St. Andrews i Skottland, har vist at sjimpanser er i stand til å gjøre også dette, sier Horner.

– Den neste barrieren var så kultur. Igjen, bevis for kulturell atferd har vært påvist både i feltarbeid og i arbeid av dr. de Waal, Whiten og i studier jeg har gjort. Så var det prestisje – at vi er alene om prestisje ble trukket i tvil i en studie fra vår gruppe i fjor.

(Foto: Istockphoto)
(Foto: Istockphoto)

– Så hva med selvbevissthet, er vi alene om det?

– Så vidt vi vet er svaret nei. Vi tester selvbevissthet ved å se om man kan kjenne igjen seg selv i speilet, og skille personen i speilet fra andre personer. Sjimpanser består den testen. Nå er den neste barrieren altruisme og det å frivillig gjøre noe til glede for andre…

Bruken av evner bestemmer

– Hver gang forskere påstår noe definitivt om hvor unikt et spesielt menneskelig trekk er basert på negative data – at vi ikke har sett det – så finner vi bevis, på et eller annet nivå, for at sjimpansen også har denne evnen, sier Horner.

Hun mener den mest sannsynlige konklusjonen er at det ikke er om vi har en evne eller ikke som skiller oss fra dyrene, men heller i hvor stor grad vi bruker denne evnen.

– For eksempel kan sjimpanser imitere hverandre nøyaktig, men mennesker gjør det oftere, i flere forskjellige kontekster og vi imiterer flere individer enn sjimpanser gjør. Det gjør at vi kan lære og videreformidle en svær mengde med kompleks atferd, sammenlignet med sjimpanser, sier Horner.

– Sjimpanser og mennesker er forskjellige og begge arter er unike. Det er fortsatt viktig å forstå disse forskjellene, for at vi skal kunne forstå vår egen evolusjon. Men vi må være forsiktige med påstander om at sjimpanser fullstendig mangler en evne basert på noen få, negative resultater. Gjentatte og nøye konstruerte studier må til før vi kan konkludere med at de faktisk ikke kan gjøre det samme som oss, avslutter hun.

Kilde:

V. Horner m.fl.: Spontaneous prosocial choice by chimpanzees. PNAS, publisert online 8. august 2011 (les sammendrag)

Les mer:

Living Links Center, forskningssenteret ved Emory University der studien er gjennomført