Vet lite om romfolk

De stjeler, lyver og er ikke til å stole på. Slik er fordommene om romfolk. Men vi vet svært lite om folkeslaget og det er et problem for integrasjonen, sier forsker.

Publisert
Polsk romanikvinne. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens)
Polsk romanikvinne. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens)

Om romfolk


Romfamilie fra 1500-tallet (Foto: Wikipedia Commons)

Romfolk stammer opprinnelig fra India. De antas å ha vært i Europa siden 1300-tallet.

I 1322 beskrev en munk på Kreta en gruppe reisende slik: «De blir sjelden på samme sted lengre enn 30 dager, men flytter alltid, som om de var av en av gud forbannet slekt, usalige som flyktninger på jorden, fra leirplass til leirplass, med sine små svarte telt».

Skriftlige kilder viser at europeere i mange år trodde romfolket kom fra Egypt, blant annet på grunn av hudfargen. Betegnelsen «gypsy» er inspirert av ordet egyptian. Først på 1700-tallet ble forbindelsen til India oppdaget, på grunn av språket.

Betegnelsen rom stammer fra språket romani, og på språket deres betyr det rett og slett «menneske».

Kilde: Carsten og Malene Fenger-Grøndahl «Sigøjnere 1000 år på kanten af Europa».

Romfolk har ikke noe hjemland eller noen felles religion, og språket deres, romani (i Norge ofte omtalt som romanes), har mange forskjellige dialekter. Det skyldes at de er spredt over hele Europa.

Men de har en felles erfaring: diskriminering.

En EU-rapport viste nylig at rasisme er svært utbredt over hele Europa, og at etniske minoriteter og innvandrere blir utsatt for betydelig diskriminering. Romfolket er den gruppen som i størst grad blir diskriminert, ifølge Aftenposten.

Identitet

En dansk forskergruppe vil nå undersøke romfolks oppfatning av identitet, blant annet forsøk fra politikere og aktivister på å skape en ny og mer positiv romidentitet.

Peter Bakker fra Aarhus universitet er en av forskerne i gruppen. Han starter denne høsten et samarbeid med andre forskere fra universiteter i England og Østerrike.

– Jeg er, så vidt jeg vet, den eneste i Danmark som forsker i romfolks kultur og språk på universitetsnivå, sier Bakker.

Han mener den forskningen mangler fordi romfolk ikke anerkjennes som en minoritet, og fordi vi ikke har statistikk på romfolket.

Danske romforeninger anslår at 5 000-10 000 romfolk lever i Danmark. Men også for romforeningene er det vanskelig å vurdere antallet, fordi mange romfolk skjuler bakgrunnen sin.

Det forklarer Biljana Muncan, som står bak den danske romforeningen Romnet.

Rom er tabu

Muncan var selv 27 år før hun begynte å fortelle andre at hun er rom.

– Moren min sa at jeg ikke skulle fortelle de andre barna at jeg er rom fordi det er så mange fordommer om at romfolk stjeler, lyver og ikke er til å stole på, forteller hun.

Men da Muncan selv ble mor, tok hun en beslutning. Datteren skulle ikke vokse opp med en tabubelagt bakgrunn. Og siden da har Muncan snakket åpent om at hun er rom.

(Foto: Public Domain)
(Foto: Public Domain)

Muncans eget arbeid som gymnaslærer og en kandidatgrad i historie fra Københavns Universitet betyr at hun føler seg i stand til å motbevise fordommene.

Men hun kjenner mange i det danske rommiljøet som skjuler bakgrunnen sin.

– Jeg forstår fullt ut den beslutningen, fordi rom ofte har problemer på arbeidsmarkedet. De er redde for å miste arbeid og anseelse hvis de åpent forteller at de er rom, sier hun.

Hun mener det særlig er velintegrerte romfolk som skjuler det.

Diskriminering i historisk perspektiv

– Romfolk er den mest diskriminert gruppen i Europa. Det er de selv bevisste om – de ser det som et faktum som ikke kan endres, sier Bakker.

Under betegnelsen «sigøynere» eller «tatere» er de tidligere blitt utvist fra Danmark.

I 1736 kastet for eksempel Christian 6. alle romfolk ut av landet.

De kontroversielle spesialklassene for romfolk i Helsingør, samt utvisninger av romfolk som ikke var dømt, er ifølge forskeren også eksempler på negativ forskjellsbehandling.

Du tror kanskje jeg er rom?

Muncan forstår de romfolkene som ikke tør fortelle om bakgrunnen sin.

– Forleden var det en mann som gjerne ville inn i oppgangen vår, og da jeg ikke ville lukke opp før han hadde forklart hva han skulle, sa han: «Du tror kanskje jeg er rom?» forteller Muncan.

En ny, stor svensk rapport viser at romfolk møter diskriminering på restauranter og i supermarkeder, hvor de for eksempel mistenkes for å stjele. De opplever forskjellsbehandling på skolen, hvis de vil leie en leilighet og hvis de søker arbeid.

De svenske romfolkene reagerer forskjellig på diskriminering. Noen skjuler bakgrunnen for å unngå diskriminering når de søker arbeid. Andre resignerer og går på trygd.

Føler seg særlig diskriminert

Peter Bakker håper at mer kunnskap om romfolkets identitet og særlig det felles språket, romani, som de fleste romfolk snakker, vil føre til en bedre integrasjon.

– I Danmark har vi ikke gjort noen særlig innsats for integrasjon, slik som i Sverige. Til å begynne med ville det være en stor fordel for romfolk i Danmark hvis språket deres ble anerkjent som minoritetsspråk, slik at barna kunne motta undervisning på morsmålet sitt, sier han.

Muncan mener også at Danmark er vanskeligere å leve i enn Sverige for romfolk.

Hun er selv vokst opp i Frederiksværk, og var som barn en del av et innvandrermiljø.

De andre barna i miljøet, som også var av innvandrerbakgrunn, visste at Biljana er rom, og de truet henne med å fortelle det til de danske barna og foreldre i området.

– Det var svært ubehagelig at de andre barna hadde det overtaket på meg og presset meg med at de ville fortelle om bakgrunnen min. Det er mye verre å være rom i Danmark enn bare å ha en bakgrunn fra Serbia. Derfor gikk det også mange år før jeg selv bestemte at det er viktig å stå fram fordi jeg tror det er slik romfolks rykte kan bli bedre, sier Muncan.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.

Lenker:

Romers rätt – en strategi for römer i Sverige

Peter Bakker, førsteamanuensis ved Aarhus universitet

Rom-foreningen Romnet