Det norske sametinget har en sterkere posisjon enn det svenske. Her fra kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marits besøk i 2009. Der daværende sametingspresident Egil Olli viste rundt. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix)
Det norske sametinget har en sterkere posisjon enn det svenske. Her fra kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marits besøk i 2009. Der daværende sametingspresident Egil Olli viste rundt. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix)

Det norske sametinget fungerer bedre enn det svenske

Det norske sametinget har både mer innflytelse og en mer uavhengig stilling enn det svenske søsterorganet.

Norske og svenske forskere har sammenlignet de to nabolandenes sameting, og funnet forskjeller i det norske sametingets favør. Begge lands sameting er folkevalgte organer.

Men en rekke forhold gjør at det norske sametinget har betraktelig mer reell innflytelse på samfunnet enn det svenske. Studien ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet Ethnopolitics.

Friere juridisk stilling

Det er flere årsaker til at det norske sametinget fremstår som mer innflytelsesrikt enn det svenske, forteller forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning til forskning.no.

- Altasaken ga norske politikere dårlig samvittighet og førte til at de ville rette opp noe av skaden som var påført samekulturen, sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning.  (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
- Altasaken ga norske politikere dårlig samvittighet og førte til at de ville rette opp noe av skaden som var påført samekulturen, sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

Det norske sametinget kan ta opp alle saker som det selv vil. Den retten er slått fast i den norske sameloven. Dette er mer avgrenset i Sverige.

Rikspartiene stiller også

Når de 39 representantene i det norske sametinget skal velges, stiller både politiske partier og samiske partier med lister.

I Sverige er det bare samiske partier som stiller til valg. Dette gjenspeiler at norske samer er mer knyttet til det nasjonale politiske systemet enn de svenske samene.

Det kan norske samer ha en fordel av, ved at de får bedre tilgang til det norske politiske systemet, mener forskeren.

Vil avskaffe tinget, men stiller til valg

De kan få partiene til å ta opp saker for dem lokalt og nasjonalt. – Til og med Fremskrittspartiet, som vil avskaffe Sametinget, har fått valgt inn representanter i Sametinget, smiler forskeren.

Men det kan også skape interne spenninger innad i norske partier når partiets politikere i Sametinget og i andre organer har ulike syn på samisk selvbestemmelse.

Forskeren tror likevel det er flere fordeler enn ulemper ved at alle partier deltar i valget til sametinget.

Norge forpliktet seg internasjonalt

I tillegg har Norge sterkere internasjonale forpliktelser. Norge har undertegnet den internasjonale ILO-konvensjon nr 169 om urfolks rettigheter, som sier at urfolk skal høres i saker som angår dem. Sverige har ikke undertegnet.

– Dette har norske samer kunnet bruke som pressmiddel, og det har gjort det lettere for norske samer å vinne fram, sier Saglie.

Dette så man i praksis spesielt i forbindelse med Finnmarksloven, der Sametinget klarte å vinne fram med sitt syn. Med denne loven ble utmark i Finnmark overført fra staten til Finnmarkseiendommen, der Sametinget og fylkestinget utnevner styret.

Uformell makt

Samtidig som det norske sametinget er mer selvstendig enn det svenske, har det sterkere innflytelse.

– De har ikke så stor formell makt, men de inngår i konsultasjoner med norske myndigheter. Dermed har de skapt seg et rom for å påvirke gjennom kommunene, fylkeskommunene og departementene, forteller Saglie.

Svensk sameting splittet

Det svenske sametinget er mer underlagt den svenske staten, det er nærmest et direktorat, ifølge forskeren. Dermed er det vanskelig å forene de to rollene som folkevalgt organ og forvaltningsorgan.

Det svenske sametinget er dessuten splittet på midten, med en sterkere konflikt mellom reindriftssamer og andre samer, forklarer han.

Dette har historiske røtter. Den svenske staten skilte tidligere mellom reindriftssamer og andre samer, og det har bidratt til å skape en splittelse som fortsatt finnes i det svenske sametinget i dag.

Alta-saken satte dype spor

Norske samer var utsatt for en fornorskingspolitikk som var til stor skade for språk og kultur, men som likevel ikke skapte en så sterk intern splittelse som i Sverige, sier forskeren.

Forskeren har noen formeninger om årsakene til at sametingene i Norge og Sverige fikk så ulik utforming og betydning. Alta-saken og protestene mot utbyggingen spilte en stor rolle i Norge.

Altavassdraget ble bygd ut, men den store konflikten det skapte, førte både til en mobilisering blant norske samer og til dårlig samvittighet hos norske stortingspolitikere. De ville rette opp uretten som var begått, tror forskeren.

At det norske sametinget fikk en mer selvstendig posisjon i utgangspunktet, kan ha gitt rom for en positiv utvikling over tid.

For det svenske sametinget kan en svak utgangsposisjon ha skapt en ond sirkel, sier Saglie.

Samarbeid med samiske forskere

Studien inngår i et større prosjekt om Sametinget og sametingsvalg i Norge og Sverige, der Institutt for samfunnsforskning samarbeider med forskere ved Norut Alta, Samisk høgskole i Kautokeino, og ulike svenske forskingsmiljøer.

– Vårt fagmiljø i Oslo kan mye om valg og politikk, men det hadde vært håpløst for oss å forske på Sametinget uten å samarbeide med eksperter på samisk politikk og samfunn, sier Saglie, som også har en bistilling ved Samisk høgskole.

Kilde:

Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Jo Saglie: Different Institutions within Similar States: The Norwegian and Swedish Sámediggis. Ethnopolitics. Volume 14, issue 1, 2015. Sammendrag. 

Powered by Labrador CMS