Sårbare conquistadorer måtte passe dietten

1500-tallets spanske kolonister i Amerika trodde ikke på stabile og permanente raseskiller, sier britisk historiker. Spiste spanjolene lokal mat, kunne de bli som de innfødte.

Publisert
Christofer Columbus og hans menn går i land på øya Hispaniola og møter de opprinnelige innbyggerne, antagelig Arawak-indianere. Noen lærde mente at indianerne var etterkommere av spanjoler som en gang hadde forlatt Europa og blitt påvirket av et nytt klima og annerledes kosthold. (Foto: Wikipedia Commons)
Christofer Columbus og hans menn går i land på øya Hispaniola og møter de opprinnelige innbyggerne, antagelig Arawak-indianere. Noen lærde mente at indianerne var etterkommere av spanjoler som en gang hadde forlatt Europa og blitt påvirket av et nytt klima og annerledes kosthold. (Foto: Wikipedia Commons)

Humoralpatalogi

- Antikkens lære om de fire kroppsvæsker dominerte oppfatningene av kropp og individ i Europa helt inn til nyere moderne tid.

- Fire kroppsvæsker (gul galle, svart galle, slim og blod) og balansen mellom dem var avgjørende for helse, karaktertrekk og temperament.

- Medfødte kvaliteter ble påvirket av faktorer som mosjon, klima og diett.

- Spanjoler ble regnet som koleriske, det vil si at gul galle var den dominerende kroppsvæsken.

- Da europeerne kom til Amerika ble indianerne i hovedsak karakterisert som flegmatikere (slim som dominerende kroppsvæske) - og dermed feminine og lik kvinner, som også var flegmatiske.

- Indianerne ble også karakterisert som melankolikere (svart galle) og - av forfatteren Diego Andrés Rocha som ville understreke likheten med spanjolene - som kolerikere.

- Dominikaneren Bartolomé de las Casas, kjent for å argumentere mot den dårlige behandlingen av indianerne, mente de var noble sangvinikere (blod).

Du er hva du spiser, heter det. For 1500-tallets spanske erobere i Amerika var det ramme alvor, mener den britiske historikeren Rebecca Earle.

Hun er ekspert på amerikansk historie og har skrevet og redigert flere bøker om historien til de spansktalende landene i Amerika.

I en artikkel i tidsskriftet American Historical Review beskriver Earle, som er ansatt ved  University of Warwick i Coventry, hvordan mat var viktig for å sikre at de spanske kolonistene skulle overleve som europeere i Den nye verden.

Christofer Columbus’ “oppdagelse” av det som ble kalt de vestindiske øyene i 1492 førte til at Spania krevde herredømme over hele kontinentet og at en brutal spansk kolonisering startet. De spanske erobrerne, conquistadorene, tok Mexico i 1521 og Peru i 1532.

Den nye verden

Over hele Amerika kom spanjolene i kontakt den innfødte kulturen - først på øyene i Karibia og deretter på fastlandet. De innfødte, som ble kalt indianere, var fysisk og mentalt annerledes fra europeerne.

Det var viktig for spanjolene å forstå hvorfor indianerne var så annerledes. Ikke minst var dette viktig fordi koloniseringen inkluderte fast bosetting av europeere – noe som ble sett på som et risikabelt prosjekt.

- Europeerne var bekymret for å bli som indianerne, ikke bare kulturelt, men også fysisk, sier Earle til forskning.no.

Hun har sett på tekster fra 1500- og 1600-tallet som kan fortelle hvordan spanjolene så på sin egen kropp og hvordan kroppen kunne beskyttes i det nye miljøet.

Ikke all indiansk mat ble regnet som skadelig for europeerne. Sjokolade (kakao) og chili ble raskt supplement til europeisk kosthold og chiliplanten ble hentet til Spania og dyrket der. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Ikke all indiansk mat ble regnet som skadelig for europeerne. Sjokolade (kakao) og chili ble raskt supplement til europeisk kosthold og chiliplanten ble hentet til Spania og dyrket der. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)


- Ikke rasetenkning

Forskningen hennes går inn i en debatt om de historiske røttene til den europeiske rasismen.

Det er ikke slik at forestillingen om adskilte raser oppsto med de første koloniene, mener Earle.

Slike forestillinger var først dominerende på 1800-tallet, da europeerne var på høyden av sin makt.

- Jeg sier ikke at europeerne mente at indianerne var like gode som dem, men begrepet rasetenkning er ikke dekkende, sier Earle.

De første kolonistene mente nok at europeerne var mer verdt enn indianerne, men trodde ikke på permanente, arvelige skiller mellom seg og de andre.

- Debatten dreier seg om når folk begynte å tro at det var ulike raser av mennesker som var fundamentalt forskjellige, legger hun til.

Formet av omgivelsene

Man tok for gitt at indianerne på et eller annet tidspunkt hadde kommet fra Europa og at deres forfedre en gang måtte ha vært mer lik spanjolene.

Hvorfor var de nå mindre i fysisk størrelse, hvorfor manglet mennene skjeggvekst og hvorfor hadde de mørkere hudfarge og annerledes hår? Hvorfor hadde de det man oppfattet som en fryktsom karakter?

Den europeiske tenkningen omkring kropp var forankret i antikkens lære om fire kroppsvæsker og balansen mellom disse.

Kropp og mentalitet kunne også påvirkes av fysisk aktivitet, søvn og ikke minst hva slags mat man spiste. I tillegg kom påvirkningen fra miljøet. Både temperatur, luftfuktighet og planetbaner spilte inn.

Dette var den lærde tenkningen. Men Earle sier at mye av datidas akademiske ballast også ble delt av andre lag av folket.

- Alle var enige om at hva en spiste, hvor mye man sov og mosjonerte og hvor man bodde var av avgjørende betydning, sier Earle.

Dersom man endret på noe av dette, kanskje under en reise, måtte man forvente konsekvenser. Kroppen ble, som Earle sier, sett på som en porøs, flytende og potensielt i konstant forandring.

Mais var for mange indianere det hvete var for spanjolene. Det var frykt for at europeerne skulle bli som indianerne dersom erstattet for mye av de viktige elementene i dietten med lokal mat. Fra vitenskapelig verk utgitt av den engelske naturviteren John Gerard. Denne illustrasjonen er hentet fra en utgave i 1633, etter hans død.
Mais var for mange indianere det hvete var for spanjolene. Det var frykt for at europeerne skulle bli som indianerne dersom erstattet for mye av de viktige elementene i dietten med lokal mat. Fra vitenskapelig verk utgitt av den engelske naturviteren John Gerard. Denne illustrasjonen er hentet fra en utgave i 1633, etter hans død.


Kunne bli som indianere

Spanjolene var overbevist om at deres gode mat - med kjøtt, vin og brød bakt av hvetemel som viktige deler av dietten - var en vesentlig årsak til at den spanske mannen var fysisk sterk, robust og kunne smykke seg med vakre skjegg og mustasjer.

På tross av et tenkt felles opphav var de innfødte innbyggerne i Amerika annerledes. Indianernes annerledeshet ble forklart med at de og deres forfedre hadde oppholdt seg lenge i et annet klima, og at de ikke hadde tilgang på like fullverdig mat som spanjolene.

Historiker Rebecca Earle.
Historiker Rebecca Earle.

Dette åpnet imidlertid for den urovekkende muligheten av at spanjolene kunne bli som indianerne dersom de oppholdt seg lenge nok i Amerika, adopterte de lokale skikkene og spiste maten deres.


For indianerne fylte mais, rotveksten kassava og poteter rollen hvetemel gjorde for spanjolene. Indianerne spiste ikke særlig mye kjøtt, men likte derimot ”mindreverdig” mat som insekter.

Earle viser til historier om spanjoler som etter lengre opphold hos innfødte så ut til å være i ferd med å bli som dem.

Hun siterer Diego Andrés Rocha, en spansk akademiker som foreleste i juss ved universitetet San Marcos i Peru og i 1681 skrev en avhandling om indianernes opprinnelse:

Her har vi sett svært hvite menn fra Spania”, skrev Rocha ”som etter å ha trukket seg tilbake til fjellene og spist mais og andre indianske delikatesser kommer tilbake så brent at de ser ut som indianere.

Spansk mat

Da indianerne begynte å dø i epidemier etter å ha fått sykdommer europeerne brakte med seg, ble en forklaring at indianerne var mindre robuste som følge av det spanjolene mente var dårligere kosthold.

Spanjolenes matproblem ble forsøkt løst ved at de tok med seg matvarer fra Spania og startet dyrking av hvete og oppal av kveg i Amerika.

Samtidig unngikk de ikke å ta i bruk indiansk mat, mais inkludert. Synet på hvor mye innfødt mat man egentlig kunne tåle svingte fram og tilbake.

Enkelte indianske matvarer - som sjokolade, tomater, chili og ananas – ble svært populære. Disse erstattet ikke de mest sentrale delene av den spanske dietten og ble derfor oppfattet som mindre farlige å bruke.

Ananas fra Amerika ble raskt populært hos europeerne. Tidlig europeisk illustrasjon av ananas fra et verk om Amerika utgitt på 1500-tallet.
Ananas fra Amerika ble raskt populært hos europeerne. Tidlig europeisk illustrasjon av ananas fra et verk om Amerika utgitt på 1500-tallet.

- Ulike oppfatninger

Lektor i kulturhistore ved Universitetet i Oslo, John Ødemark, har blant annet forsket på europeiske misjonærers holdning til indianere i Mexico på 1500-tallet. Han sier til forskning.no at det ikke var ett rådende bilde av indianerne hos europeerne.

- Mange forståelsesrammer var i spill i forsøket på å klassifisere de amerikanske indianerne. Det var en strid mellom ulike oppfatninger, der noen mente at indianerne var mennesker som europeerne, mens andre hevdet at indianerne var ”naturlige slaver” som aldri ville kunne styre seg selv, sier Ødemark.

Positive oppfatninger av indianerne ble blant annet fremmet av fransiskanermunkene, som drev misjon i Mexico allerede på 1520-tallet. I 1537 uttalte pave Paul III at de innfødte i Amerika var rasjonelle mennesker med sjel, at de skulle behandles deretter, og at tesen om at deres slavenatur var en satanisk feiloppfatning.

Det pavelige dekretet avskaffet ikke utbyttingen av indianerne, men representerte et prinsipielt og teologisk fundert standpunkt fra kirken.

Ødemark har ikke studert diettens betydning i europeernes forestillinger i detalj på samme måte som Earle, men mener at noen av kildene hun viser til kan tolkes i ulike retninger.

Han sier at det kan være at Earle trekker diettens betydning for langt, og at hun i noen grad tar datidas oppfatninger av kropp, helse og mat ut av større teologiske og kosmologiske sammenhengene som de var en del av.

Ikke rase

Han er imidlertid helt enig i Earles poeng om at europeerne ikke tenkte i faste rasemessige kategorier på 1500- og 1600-tallet.

Potetdyrking i europeisk framstilling fra 1600-tallet.
Potetdyrking i europeisk framstilling fra 1600-tallet.

Noen historikere har ment at rasismen som preget europeisk tenkning i forhold til andre folkeslag på 1800- og 1900-tallet oppsto samtidig med at europeiske makter begynte sin kolonisering av andre kontinenter.


Rasisme blir fra et slikt perspektiv et resultat av kolonialisme og behovet for å rettferdiggjøre overgrep mot andre folkegrupper.

Earle argumenter mot dette. Rasetenkning basert på forestillingen om permanente, arvelige forskjeller mellom ulike folkeslag oppsto først seinere, mener hun.

En viktig faktor var et annerledes syn på kroppen, basert på de nye naturvitenskapelige metodene, vokste fram på slutten av 1700-tallet og ble dominerende ved midten av 1800-tallet.

Ødemark mener at det er verdifullt å gå bakover i tid og se hva folk har ment om forskjeller mennesker imellom tidligere.

- Dette er aktuelt også i dag, ikke minst i det norske samfunnet. Man har ikke alltid forklart kollektive, menneskelige forskjeller på samme vis. Nå snakker vi ofte om kulturforskjeller. Det kan være nyttig å se hvordan forskjeller ble forklart før dette kulturbegrepet ble utformet, sier Ødemark.

Earles nye bok, The body of the Conquistador: Colonialism, Consumption and Corporeality in the Hispanic World 1500-1700, er planlagt utgitt på forlaget Cambridge University Press i løpet av året.

Referanse:

Rebecca Earl: ”If You Eat Their Food …”: Diets and Bodies in Early Colonial Spanish America, The American Historical Review 115, juni 2010. (abstract)