Bryr seg ikke om embryoet

- Motstandere av forskning på befruktede menneskeegg er ikke nødvendigvis særlig opptatt av det ufødte barnets ve og vel, sier etikkprofessor Ronald M. Green. Han mener embryoet har blitt et symbol for dypere konflikter der tradisjonelle verdier står mot moderne individualisme.

Publisert
"Ronald M. Green er direktør for Ethics Institute ved Darthmouth College og medlem av Dartmouths Religion Department."
"Ronald M. Green er direktør for Ethics Institute ved Darthmouth College og medlem av Dartmouths Religion Department."

Stamcelleseminar

Ronald M. Green snakket på seminaret Going to the roots of the stem cell controversy winning words, som ble holdt på Sommarøy i Troms 13. til 15 juni 2007. Seminaret ble arrangert av Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og ble sponset av Norges forskningsråd.

 

Debatten som raser rundt forskning på menneskelige embryoer handler om mye mer enn rett og gal behandling av gryende menneskeliv, mener Ronald M. Green, direktør for Ethics Institute ved Darthmouth College.

- Det finnes dype motsigelser i argumentasjonen til George W. Bush og de fleste motstanderne av slik forskning, sa Green på et møte mellom stamcelleforskere og etikere på Sommarøy i Troms, bare ei uke før den amerikanske presidenten la ned veto mot en ny stamcellelov for annen gang.

- På den ene sida var presidenten villig til å bruke hele sin makt, ved å legge ned sitt første veto, for å beskytte overtallige frosne menneskeembryoer fra fertilitetsklinikker mot å bli brukt av stamcelleforskere.

Bush og hans meningsfeller sier at de befruktede menneskeeggene er fullverdige mennesker, og argumenterer med at det å forske på embryonale stamceller fra slike egg er det samme som å ta menneskeliv.

 

- På den andre sida har presidenten verken sagt noe om eller gjort noe med metodene for assistert befruktning, som produserer de overtallige eggene i utgangspunktet.

Ved assistert befruktning må man ofte befrukte flere egg enn de som blir satt inn i livmoren igjen. Disse overtallige embryoene fryses ned, men dersom de ikke brukes innen noen få år må de kastes. Dette gjelder et stort antall befruktede egg.

Ingen bryr seg om tusener av overtallige

- Bushadministrasjonen har aldri vedtatt en eneste lov for å begrense adgangen til assistert befruktning, eller å legge bånd på de som driver praksisen, sier Green.

- Bush er altså intenst bekymret for velferden til overtallige embryoer som kan bli brukt til stamcelleforskning, men samtidig enser han ikke de hundretusener av befruktede egg som blir kassert etter assistert befruktning.

For ikke å snakke om at ingen bryr seg om de millionene av embryoer som dør etter svangerskap som mislykkes.

- Minst halvparten av alle naturlige graviditeter ender galt i løpet av de første ukene, men ingen har hittil prioritet midler til forskning som kan begrense dette tapet av begynnende menneskeliv, påpeker Green.

"George W. Bush la ned sitt andre veto mot stamcelleforskning."
"George W. Bush la ned sitt andre veto mot stamcelleforskning."

Dermed blir det også vanskelig å argumentere med at det virkelig er det lille livet man bryr seg om. Og det er det da heller ikke, mener Green.

Dypere verdikonflikt

Green tror embryoet har blitt et symbol for større verdikonflikter som er forårsaket av sosiale og kulturelle forandringer i samfunnet.

- Forskerne Janet Dolgin argumenterer for eksempel for at dette dreier seg om en stillingskrig mellom to ulike syn på individet og samfunnet, forklarer Green.

Den ene sida er forbundet med konservativ religion og tro på tradisjon. Dette synet verdsetter faste roller, sosialt hierarki og lojalitet til familien. Konkurrenten står for sekularisme og modernitet. Her er det individets rett til å velge som står øverst.

Debatten om abort og forskning på embryoet blir et slags surrogat for skarp uenighet om kjønnsroller, betydningen av menneskets seksualitet og verdien av den tradisjonelle familien, mener Green.

Kampen for det tradisjonelle

Det kan i så fall forklare hvorfor bekymringen for embryoets beste ikke ser ut til å gjelde alle de befruktede eggene som kastes i fertilitetsklinikkene. De er nemlig ikke symboler for noe brudd med tradisjonelle verdier.

- Når det gjelder assistert befruktning eksisterer embryoet simpelthen for å tillate gifte, heteroseksuelle, økonomisk stabile par å få barn, og dermed gjøre familiene komplette, sier Green, og siterer bioetikeren Dena S. Davis.

"Tradisjonelle familieverdier i fare?"
"Tradisjonelle familieverdier i fare?"

Dermed er det altså ikke nødvendigvis beskyttelse av et gryende liv som er hovedbudskapet når George W. Bush nok en gang bruker vetoretten sin til å begrense stamcelleforskning.

- Beskjeden presidenten sender, er at han støtter alle dem som mener at familielivet og tradisjonelle familieroller må gå foran vitenskapelig framgang og individuell frihet, sier Green.

Han tror også det vil bli helt nødvendig å ta dette med i regnestykket når man skal løse konfliktene rundt stamcelleforskningen.

- Jeg har alltid trodd på argumentenes kraft, men i denne saken har jeg lært at argumentasjon har liten makt, smiler Green.

- Streng moralsk argumentasjon kan ikke sette en stopper for debatten. Motstanden mot forskning på embryonale stamceller er for tett lenket til mektige sosiale og kulturelle interesser til å smelte vekk under filosofiens lys.

- Holdningene vil antageligvis bare kunne forandre seg dersom de underliggende kreftene også endrer seg, avslutter Green.