(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
  (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Slem i dataspill, snillere i livet?

En amerikansk studie undersøker hvordan onde gjerninger i dataspill påvirker moralfølelsen din.

Publisert

Dataspill blir gjerne syndebukken når man snakker om årsaker til dårlig og voldelig oppførsel. Hverdagsargumentet er ofte at du blir følelsesmessig avstumpet av alt det grusomme  du gjør i et voldelig spill.

Men flere studier har vist at folk kan føle skyld når de gjør moralskt dårlige handlinger i dataspill.

Forskere fra tre amerikanske universiteter ville teste om denne skyldfølelsen kan føre til at folk blir mer moralsensitive.

Med moralsensitivitet mener forskerne evnen til å forstå et moralsk problem, og å forstå konsekvensene av problemet.

Ble mer moralske

– Istedenfor at voldelige dataspill fører til umoral, tyder våre funn på at man blir mer moralsk, sier Matthew Grizzard ved Universitetet i Buffalo, en av hovedforfatterne bak studien, i en pressemelding.

– I det virkelige livet kan dette føre til en bedre sosial oppførsel.

Andre studier har vist at om du oppfører deg dårlig i det virkelige livet, og du får skyldfølelse av det, vil du oppføre deg mer hensynsfullt. 

– Vi tror at man kan få den samme effekten, selv når skyldfølelsen stammer fra handlinger i den virtuelle verden, mener Grizzard.

Og det viste seg at forsøkspersonene fikk dårlig samvittighet etter å ha gjort grusomme ting i  dataspill, og de ble mer bevisste på egne umoralske handlinger.

Terrorister og FN-soldater

Forsøkspersonene ble tilfeldig delt inn i to grupper i et skytespill. I spillet holdt terrorister  sivile fanget i en torturleir, hvor folk ble mishandlet og myrdet. 

Den ene gruppen var terrorister, og den andre var FN-soldater som hadde i oppdrag å befri leieren.

Skyldfølelse som (virtuell) terrorist? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Skyldfølelse som (virtuell) terrorist? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Etter spillet ble deltakerne bedt om å vurdere hvor mye skyldfølelse de fikk, på grunn av det de hadde gjort i spillet.

Deretter ble de bedt om å svare på mange forskjellige etiske spørsmål, som skulle teste dem for moralske egenskaper som omsorg, rettferdighet, lojalitet og respekt for autoriteter

Hypotesen var at forsøkspersonene som hadde spilt som terrorister ville bli mer sensitive, moralsk sett, når moralske dilemmaer de møter i livet, ligner de i spillet.

Terroristene måtte utøve uberettiget vold mot sivile og de andre spillerne. FN-soldatenes voldsbruk var mer berettiget i og med at de fikk beskjed om å befri leieren.

Det viste seg at de som spilte som terrorister fikk dårlig samvittighet. Skyldfølelsen slo mest ut på egenskapene omsorg og rettferdighet, nettopp de områdene som var i konflikt med handlingene de hadde utført.

Det virkelige liv

Forskerne ville også undersøke om skyldfølelsen deltakerne fikk av dataspill var større enn skyldfølelse fra ting man hadde gjort i det virkelige livet.

For å teste dette ble en annen gruppe forsøkspersoner bedt om å skrive ned en episode i livet deres som de hadde spesielt dårlig samvittighet for. Deretter gikk de gjennom samme liste med spørsmål om etikk og dilemmaer som dataspillerne.

En kontrollgruppe skulle bare huske en vanlig dag i livet deres, og skrive om den.

Det viste seg at de som husket ekte episoder fra livet sitt følte mer intens skyldfølelse, også mer enn terroristene i dataspillet.

Blir man mer eller mindre moralsk?

Forskerne mener at det trengs videre forskning på om disse effektene blir sterkere eller svakere etter mye spilling, og de foreslår to muligheter.

Du kan også få skyldfølelse av å spille dataspill (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Du kan også få skyldfølelse av å spille dataspill (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Hvis man spiller mye som en umoralsk figur, kan det føre til mer skyldfølelse og spilleren vil bli mer sensitiv til moralske spørsmål knyttet til de ”onde” handlingene.

Men det kan også være at man blir mer vant til skyldfølelsen, og spilleren blir ikke noe mer moralsensitiv.

Forskerne mener at opplevelser fra et medie kan påvirke grunnlaget for moralske beslutninger.

Moral er veldig kulturavhengig, og Grizzard peker på at definisjonene vil variere fra kultur til kultur.

– En amerikaner som spiller som terrorist vil sannsynligvis se på sine voldelige og urettferdige handlinger som mer umoralske enn hvis han gjør de samme handlingene som en fredssoldat fra FN, sier Grizzard.

Referanse: 

M. Grizzard m. fl.: Being Bad in a Video Game Can Make Us More Morally Sensitive Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking, doi:10.1089/cyber.2013.0658.