Bulgaria er det landet i verden hvor befolkningen mistet flest leveår, tett fulgt av Russland, Litauen og USA.

Det viser en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.

Denne listen skiller seg ut fra tidligere resultater fra de samme forskerne. Da kom blant annet Spania dårligere ut enn USA.

Forklaringen handler om hvor gamle de som døde var, ifølge forskerne.

Mister flere år om du dør som 50-åring

Som regel rangeres landene etter hvor mange som har dødd under pandemien, sammenlignet med vanlig. Overdødelighet kalles det gjerne.

Men for å studere forskjeller mellom landene under pandemien er ikke dette et nyansert nok mål. Det hevder forskerne bak den nye studien.

– Selv om overdødelighet har blitt regnet som den ideelle metoden for å måle påvirkningen pandemien har hatt, tar ikke dette målet hensyn til alderen til de som dør, skriver forskerne.

Med andre ord mister du mange flere år om du dør som 50-åring enn om du dør som 80-åring.

Mange unge døde i USA

Her ligger forklaringen. I Spania døde nemlig flest gamle folk. De mistet altså ikke så mange år de kunne ha levd.

I USA døde derimot flere unge. Spesielt var det amerikanere som døde i 15−54-årsalderen, som dro landet oppover på statistikken i den nye studien.

– Dette illustrerer fordelen med å beregne tapte leveår fremfor kun antall dødsfall, sier forsker ved Folkehelseinstituttet Ann Kristin Knudsen til forskning.no.

Hun har brukt den samme metoden til å sammenligne helt andre sykdommer på. Det tegner et alternativt bilde av hva som rammer nordmenn hardest.

Flere leveår går tapt i selvmord enn Alzheimer

For selv om mange flere dør av Alzheimer enn for eksempel selvmord i Norge, sier ikke denne sammenligningen alt.

De som tar sitt eget liv, dør jo som regel altfor tidlig.

Derfor rangerer selvmord og Alzheimer nesten likt når du regner ut tapte leveår, forklarer Knudsen.

Forskerne bak den nye studien brukte ikke covid-19 som dødsårsak. Istedenfor så de på alle dødsfall, uansett hva de døde av.

Fulle sykehus kan ha gitt flere dødsfall

Dette er en fordel fordi registreringen av covid-19-dødsfall er så forskjellig fra land til land, poengterer Knudsen.

Dermed sier resultatene også mer om hvor belastende hele pandemien har vært for samfunnet. Ikke bare hvor dødelig selve viruset har vært.

Hadde du hjertesykdom eller diabetes i et land der sykehusene ble fulle i 2020, kan det hende du ikke fikk den helsehjelpen du trengte.

Annerledeslandene

I Norge var det annerledes. Det samme gjelder Danmark, Island, New Zealand, Sør-Korea og Taiwan.

Befolkningen i disse landene mistet ingen ekstra leveår i 2020, sammenlignet med vanlige år.

Noe av grunnen kan være smitteverntiltakene myndighetene innførte og at befolkningen fulgte råd og regler.

Men det er ikke hele forklaringen på forskjellen mellom landene, ifølge Knudsen.

Rike og friske nordmenn hadde et godt utgangspunkt

Hvis befolkningen er forholdsvis rike og friske i utgangspunktet, vil landet tåle en pandemi som covid-19 bedre. God plass og et godt utviklet helsevesen, som er tilgjengelig for hele befolkningen, redder også mange liv.

Nordmenn hadde alle disse forutsetningene på plass.

– I Norge er det jo ikke bare at vi har tillit til myndighetene, men vi har også mulighet til å leve et liv med strenge tiltak. Vi har kunnet ha hjemmekontor og har kunnet komme oss ut på tur, påpeker Knudsen.

Helsevesenet har også klart å håndtere både koronasyke og andre pasienter.

Referanse:

Nazrul Islam mfl. « Effects of covid-19 pandemic on life expectancy and premature mortality in 2020: time series analysis in 37 countries», BMJ, 3. november 2021. DOI: 10.1136/bmj-2021-066768