- For de fleste er influensa en selvbegrensende sykdom, vi har alle en viss immunitet, sier forsker Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet. Han leder WHOs nasjonale influensasenter i Norge.

Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen smittes årlig, omkring halvparten av disse får en typisk influensasykdom, resten slipper lettere unna. I løpet av en tiårsperiode har vi alle vært smittet.

De vanlige influensavirusene er i gradvis forandring, derfor blir vi lettere smittet når det har gått en tid siden sist. Men dermed blir også immuniteten vår stadig oppdatert, og bortsett fra de mest skrøpelige blant oss, klarer vi oss stort sett bra.

- Men pandemiene er noe helt annet, fortsetter Hungnes. - Vi snakker nå om et helt nytt virus, som vi har ingen, eller kanskje bare litt immunitet mot. Da blir vi jevnt over sykere.

- Og når mellom 25 og 50 prosent av befolkningen smittes i løpet av et års tid, er det klart at dette rammer samfunnet hardt. Spesielt siden veldig mange blir syke samtidig, i løpet av noen få hektiske uker der utbruddene topper seg.

Fremdeles er sykdommen mye mindre farlig for individet, enn for eksempel byllepest eller kolera, men influensa smitter gjennom luft, og det er vanskelig å unngå å bli smittet.

- Andre farsotter, som kolera, har ofte hatt noe med sanitærforhold og levekår å gjøre, sier Hungnes. - Influensa gjør derimot ikke forskjell på høy og lav, fattig og rik.

De fleste har vel nå fått med seg at verden ble utsatt for flere influensapandemier i løpet av det tjuende århundre. Men de færreste har hørt om influensaepidemier i middelalderen. Er influensa en ny sykdom?

- Nei, svarer Hungnes. - Det fines forskere som mener de finner beretninger om influensa helt tilbake til oldtiden, og om noe som må ha vært influensapandemier på 1500-tallet.

Sykdommen ble lagt merke til blant annet fordi så veldig mange ble syke samtidig. Man mente det måtte komme av en dårlig inflytelse - influenza på italiensk - for eksempel fra stjernene.

Det finnes gode nedtegnelser fra tidlig 1700-tall. Siden den gang har pandemiene sveipet over kloden med jevne mellomrom.

- Grunnen til at vi ikke har hørt om dem, er nok at det var så mye folk kunne dø av på den tiden, og influensaen var ikke blant de mest dramatiske farsottene. I tillegg er influensa vanskelig å diagnostisere.

Den store pandemien i 1918 ble således en vekker.