Antall smittede med det nye, kinesiske koronaviruset har økt raskt. Lørdag var 1300 mennesker smittet og 41 bekreftet døde.

Under en uke senere er antall smittede nå over 7000. 170 mennesker har dødd.

Viruset har fått navnet 2019- nCoV eller Wuhan-viruset, etter byen hvor utbruddet startet. Nå er viruset oppdaget i alle regioner i Kina, skriver BBC. Det er også oppdaget enkelttilfeller av smitte i 20 andre land. Flere kinesiske byer er stengt for ut- og innreise for å hindre videre spredning.

Enkelte frykter også at flere er smittet enn det kinesiske myndigheter har gått ut med.

Se også

Her kan du lese alle sakene våre om koronaviruset

– Vi kan ikke vite nøyaktig hva som skjer. Men akkurat nå tror jeg ikke det er i myndighetenes interesse å komme ut med veldig feil tall og underrapporteringer, sa Mette Halskov Hansen, professor i kinastudier ved Universitetet i Oslo, tidligere denne uken til forskning.no.

Tror det nærmer seg toppen

En kinesisk ekspert mener at smittetoppen vil nås om ikke så lenge.

– Jeg tror utbruddet vil nå toppen om en uke eller rundt ti dager, sier luftveiseksperten Zhong Nanshan ved Kinas nasjonale helsekommisjon til det statseide nyhetsbyrået Xinhua. Det skriver avisa South China Morning Post og NTB.

Zhong hadde en ledende rolle i å bekjempe sars-utbruddet i 2002-2003. Dette var også en form for koronavirus som ga luftveissykdom.

– Sars-utbruddet varte i seks måneder. Men jeg tror ikke det nye koronavirusutbruddet vil vare så lenge, sier Zhong.

Virusepidemier følger ofte en kurve

Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet. Han er ikke kjent med hvor godt grunnlag Zhong Nanshan har for det han sier.

– Datagrunnlaget er ikke delt med andre land, sier Olsvik til forskning.no.

– Men på et eller annet tidspunkt så snur slike ting, sier han videre.

Rebecca Cox, professor og leder av Influensasenteret ved Universitetet i Bergen, forklarer at en smittsom virusepidemi slik som influensa, som regel følger en kurve.

– Epidemien begynner sakte. Så kommer en bølge med en topp der mange personer som er smittet. Så blir folk mindre mottakelige, og det går det nedover.

Hvordan kurven vil se ut er avhengig av hvor fort viruset sprer seg, hvor smittsomt det er og hvor mange som er mottakelige. Foreløpig vet vi ikke om smitten vil spre seg mye utenfor Kina.

– Målet med isolasjon er at man klarer å senke toppnivået, slik at færre blir eksponert og smittet, sier Rebecca Cox.

Andre virussykdommer kan forbli såkalt endemiske. Det betyr at smitten holder seg på et konstant nivå. Da er gjerne smittehastigheten lav. Mers-viruset, en slektning av sars og 2019-nCoV, har gått over til å bli endemisk.

Moderat smittsomhet

For at en sykdom skal bli en epidemi må en person i gjennomsnitt smitte mer enn én annen person i en mottakelig gruppe. Forskerne sier da at reproduksjonstallet for sykdommen er høyere enn 1. Dette tallet sier noe om smittsomhet.

Det nye koronaviruset ser ut til å ha et reproduksjonstall på mellom 2 og 3. Det betyr at viruset har potensial til å bli en stor epidemi. En epidemi som blir global kalles en pandemi.

• Les også denne saken fra OsloMet: Kan koronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?

Wuhan-viruset ser ut til å være litt mer smittsomt enn det sars var. Det lar seg også lettere overføre enn vanlig sesong-influensa, som har et reproduksjonstall på 1,3.

Men det nye koronaviruset er langt mindre smittsomt enn meslinger, som har et reproduksjonstall mellom 15 og 17.

For å begrense utbredelsen gjelder det å gjøre forebyggende tiltak.

– Det viktigste nå er de store tiltakene som Kina gjør ved å begrense bevegelse, isolere, stenge skoler og arbeidsplasser. Du stopper mye av spredningen når folk ikke har kontakt med andre, sier Cox.

Andre viktige tiltak er å sørge for å ha god håndhygiene, passe på å koke og steke kjøtt ordentlig og unngå kontakt med syke.

Mener viruset har potensial til å bli en pandemi

Professor Ørjan Olsvik sier at det er fire ting som må oppfylles for at en virus-sykdom skal stå i fare for å bli en global pandemi:

• At den smitter mellom mennesker
• Det må være forholdsvis «nytt» og ikke ligne for mye på tidligere virus. Om det ligner mye vil vårt immunapparat delvis gjenkjenne viruset og vil få delvis beskyttelse.
• Det finnes ingen vaksine vi kan bruke til å forebygge smitte.
• Folk reiser fra steder med smitte til andre land.

Alt dette oppfylles av Wuhan-viruset. Samtidig berømmer Olsvik kinesiske myndigheters arbeid med å hindre at viruset sprer seg.

– Kinesiske myndigheter har gjort en enorm jobb i å isolere utbruddets kjerneområder, totalt 60 millioner mennesker. Utreiseforbudet gjelder så å si alle. 20 land har fått viruset med turister. Vi kan håpe på at det ikke blir importert til flere land på en stund, sier Olsvik.

Utbruddet begynte mest sannsynlig ved en infeksjon som smitter fra dyr til mennesker, eller zoonose . Mikroben er dermed nokså ukjent for immunsystemet vårt. Deretter har viruset mutert og begynt å smitte mellom mennesker. De første som ble smittet hadde vært på et kjøttmarked i Wuhan der det ble slaktet og solgt levende, ville dyr.

Wuhan-viruset smitter på samme måte som ved influensa og forkjølelse, altså ved dråpesmitte. Inkubasjonstiden er tiden fra man er smittet til symptomene kommer. Det er enda ikke bekreftet hvor lang tid det tar før symptomer viser seg.

Viruset har rukket å følge med reisende inn i 20 land. Men utfart fra de mest rammede områdene i Kina er nå stekt begrenset.

Hvor dødelig er det nye viruset?

Totalt fikk 5 327 personer påvist sars-viruset i Kina i 2002 – 2003. Det betyr at det nye koronaviruset allerede har overgått slektningen når det gjelder antall smittede.

Men Wuhan-viruset ser foreløpig ut til å være betydelig mindre dødelig. Mens ti prosent som fikk sars-viruset døde, er det 2-3 prosent som har mistet livet etter å ha blitt syke av det nye viruset.

• Les også denne kronikken: Det nye coronaviruset fra Kina virker mindre dødelig enn både SARS og MERS

Rundt 80 prosent av de som får sykdommen blir ikke alvorlig syke, ifølge professor Rebecca Cox.

De fleste får lettere influensasymptomer, mens en fjerdedel til en femtedel blir mer alvorlig syke. De som har blitt sykest har fått lungebetennelse og pustevansker. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer.

De fleste som har mistet livet har vært eldre og personer med andre sykdommer i tillegg. De har dermed hatt svekket immunforsvar.

– Kan viruset mutere og bli mer aggressivt og dødelig?

– Nei det går faktisk den motsatte veien. Dødsraten var på 3,4 prosent. I forgårs var den på 2,34 nå er det 2,16. Alle virus jeg kjenner går denne veien, de blir mindre farlige, svarer Olsvik.

Det kan også hende at dødsraten vil gå mer ned. Dersom mange med viruset ikke er oppdaget enda fordi de bare har milde symptomer, vil dette dra prosent-tallet ned.

Hvor farlig er det sammenlignet med influensa?

Det er langt flere som dør av influensa i verden hvert år, enn personer som døde av sars, eller foreløpig av Wuhan-viruset.

– Dødeligheten av vanlig sesonginfluensa varierer mye med både populasjon og hvilke virus det er. Men fra 250.000 til 700.000 dør i verden per sesonginfluensa, sier Olsvik.

Det er eldre eller personer som er rammet av sykdom fra før, som kan bli alvorlig syke av vanlig influensa.

Men, dødsraten for influensa er under 0,1, og reproduksjonstallet ligger på rundt 1,3. Det nye koronaviruset er dermed mer dødelig og mer smittsomt enn en vanlig influensa.

Uten alle tiltakene som kinesiske myndigheter har iverksatt, kunne konsekvensene lett blitt store, ifølge Olsvik..

– Hva ville skjedd om ikke tiltak ble gjort?

– Da ville nok viruset kunne spre seg raskt til så å si hele verden som hadde åpne flyruter eller annen aktuell transport. Med millioner av syke ville selv en dødsrate på 2,2 prosent gi mange døde.

Imponerende reaksjon

Også professor Rebecca Cox synes den raske reaksjonen på den nye trusselen har vært imponerende.

– For fire uker siden så var det tilfeller av mystisk lungesykdom og man visste ikke årsaken. Nå vet vi at det er et koronavirus. Vi har klart å isolere viruset, utvikle diagnostikk og begrense utbruddet, det er veldig viktig, sier Cox.

Til tross for at mye er satt i gang for å hindre en internasjonal epidemi, er norske helsemyndigheter forberedt på at viruset kan komme hit.

– Det hjelper lite å gå rundt å være veldig bekymra, det er kun handling som hjelper, sier Olsvik.

– Men en av våre jobber som fagpersoner er å fortelle at dette ikke er undergangen for menneskeheten, det er det ikke på langt nær.

Vaksine vil ta tid

Nylig ble det kjent at australske forskere har klart å isolere viruset og dyrke det på laben. Dette tror Rebecca Cox er viktig for videre bekjempelse.

– Det gjør at vi kan forstå viruset bedre og får bedre diagnostikk.

Olsvik sier det samme.

– Forskere kan nå også teste ut antivirale midler, det blir på samme måte som antibiotika mot bakterier.

Den globale vaksinekoalisjonen CEPI, som har hovedsete i Norge, har tatt initiativ til å begynne utviklingen av en vaksine.

– Det er den beste måten å beskytte en befolkning. Men det vil ta tid, sier Cox.

Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet sier til NRK at det normalt tar flere år å skulle bringe en vaksine fra et laboratorium og ut til befolkninga, om man i det hele tatt skulle lykkes med å lage en. Selv med rask handling blir det vanskelig å ha en masseprodusert vaksine klar før om et år.

Vaksinasjon mot viruset er derfor ikke en del av de norske planene for å stoppe smitten her hjemme, forteller Aavitsland.

Sars-viruset forsvant av seg selv

Sars-viruset ble borte før en vaksine var klar.

– Det var mye på grunn av at alle pasienter som ble syke, ble isolert. Alle som hadde vært i kontakt med syke ble sjekket, sier Cox.

– Det ble ikke nødvendig med vaksine, viruset eliminerte seg selv, sier Olsvik.

Det samme kan hende igjen.

– Det skjer med de aller fleste virus-epidemier slik som forkjølelsesvirus og influensavirus. Etter en stund så muterer de og blir ufarlige. Eller så har vi fått nok immunitet etter tilstrekkelig mange har vært syke slik at vi får immunbeskyttelse, forteller Olsvik.

Les også:

Nei, koronaviruset har ikke nådd Norge

Les også fra OsloMet:

Kan koronaviruset bli en verdensomspennende epidemi?