Det er nå ett år siden verden ble klar over at det som skulle bli svineinfluensa-pandemien (H1N1-pandemien) var under utvikling.

Skrekkscenariet mens influensaen spredte seg rundt kloden i fjor var en gjentagelse av den beryktede spanskesyken fra 1918.

Men spanskesyken er ikke den eneste influensapandemien fra nyere tid.

Franske forskere har nå fulgt spredningen av den store influensa-epidemien i 1889 fra St. Petersburg i Russland, gjennom Europa og til USA. De finner at den spredte seg raskt, godt hjulpet av datidas moderne kommunikasjonsmidler, og at den var relativt lite dødelig.

Mindre dødelig

Det finnes ikke gode anslag over hvor mange som døde globalt, men 1889-pandemien var langt mindre dødelig enn spanskesyken - som antas å ha tatt livet av et sted mellom 50 og 100 millioner mennesker i 1918-1919.

En pandemi er en sykdom som rammer mennesker over et stort område, og influenspandemier kan spre seg raskt fra kontinent til kontinent.

Forskerne bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science, peker på at historiske data har vært brukt for å forutsi forløpet av dagens pandemier, men at lite har vært skrevet om 1889-epidemien.

Gode data

Den nye studien følger utviklingen i sykelighet og dødelighet gjennom historiske data fra 96 større byer i Europa og Nord-Amerika, samt oppgaver fra franske, britiske og tyske hærstyrker.

Animasjonen viser spredningen av influensapandemien i Europa uke for uke i 1889-1890. Røde punkter viser når høyeste dødelighet ble nådd på de ulike stedene. Størrelsen på punktene indikerer hvor store dødstallene var. Grønn prikk viser sted der tallene for dødelighet har passert toppen. Animasjon kan du finne her.

Forskerne finner at pandemien spredte seg raskt. Dødeligheten toppet seg i St. Petersburg den første uka i desember 1889, og Berlin i slutten av måneden samme år. Sykdommen spredde seg videre til Frankrike, der dødeligheten i Paris nådde toppen tidlig i januar 1890. I USA kom toppen i midten av januar 1890.

Forklaringen på den raske spredningen ligger i moderne kommunikasjon med tog og dampbåter som nå var på plass i Europa og Nord-Amerika. 1889-pandemien var den første som fant sted i en verden som var knyttet sammen med moderne transportmidler.

Lang pause

Influensapandemier nådde Europa med jevne mellomrom i de foregående århundrene, men midt på 1800-tallet tok de en lang pause. Før 1889 var siste kjente pandemi i 1847, og da var nettverket av dampbåter og tog bare i sin spede begynnelse.

Mot slutten av 1800-tallet var verden en annen. De franske forskerne siterer tall som sier at Europa på dette tidspunktet hadde over 200 000 kilometer med toglinje. Dampbåter krysset Atlanteren på under seks dager.

Ved hjelp av disse kommunikasjonsmidlene kunne folk reise mye mer enn før, og sykdommer kunne spre seg raskere.

Milde pandemier

På 1900-tallet regner man med to influensapandemier i tillegg til spanskesyken, nemlig influensaepidemiene i 1957 og 1968. Begge disse var ganske milde, og de franske forskerne slår fast at 1889-pandemien er på linje med disse når det gjelder dødelighet.

Dødeligheten i 1889 -1890 beregnes til å være mellom 0,1 prosent og 0,28 prosent - det vil si ti ganger lavere enn under spanskesyken. Dødelighet på 0,1 prosent vil si at én av tusen dør av sykdommen.

Økt kunnskap om historiske pandemier kan gjøre det lettere å forstå hva vi kan stå foran i framtida.

- Når man snakker om pandemier generelt, er det fornuftig å vite om flere enn de tre pandemiene fra 1900-tallet, påpeker hovedforfatter for den nye studien, Alain-Jacques Valleron ved Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale, i en epost til forskning.no.

Ideelt kunne man ønske seg en komplett oversikt alle pandemier fra hele 1700- og 1800-tallet.

Rammet også i Norge

Seniorrådgiver og demograf Svenn-Erik Mamelund ved Folkehelseinstituttet er ekspert på historiske influensapandemier og er sammen med svenske forskere akkurat nå i gang med et forskningsprosjekt på nettopp 1889-1890-influensaen i Sverige.

Målet er å finne ut om pandemien rammet noen sosiale grupper hardere enn andre i den tids lagdelte samfunn.

Mamelund sier at det mangler tall for hvor omfattende pandemien var i Norge. I Sverige ble pandemien kalt russersyken, og noen kilder oppgir at 61 prosent av befolkningen ble rammet. Dette stemmer godt med tallene i den franske studien, og Mamelund antar sykdommen var like utbredt i Norge.

I Sverige, og formodentlig også i Norge, var dødeligheten lav.

Vulkanutbrudd?

På denne tida visste man ikke hva som var årsaken til smittespredningen, og teorier om spredning av smittestoff som følge av vulkanutbrudd og vinder eksisterte ifølge Mamelund side om side med moderne observasjoner av at smitte spredte seg ved kontakt mellom mennesker.

Forskerne mener at 1889-pandemien er interessant på mange måter, ikke minst som en mulig faktor til å forklare hvorfor så mange unge døde under spanskesyken 30 år etter. Kan årsaken være at de, i motsetning til de noe eldre ikke hadde hatt influensa i årene før 1889-1890 og derfor ikke hadde immunstoffer i kroppen?

Influensaen fikk stor oppmerksomhet i samtiden, og siden det hadde gått så lang tid siden sist en slik pandemi hadde opptrådt, var noen leger usikre på hva det var de sto overfor.

- Veldig mange leger hadde ikke opplevd dette før og lurte på om det var en ny sykdom, sier Mamelund til forskning.no.

Referanse:

Alain-Jacques Valleron, Anne Cori, Sophie Valtat, Sofia Meurisse, Fabrice Carrat og Pierre-Yves Boëlle: Transmissibility and geographic spread of the 1889 influenza pandemic, Proceedings of the National Academy of Science, published online before print 26. april 2010.

Artikkel oppdatert 25/3/2015