(Illustrasjonsfoto: Science Photo Library, NTB scanpix)
(Illustrasjonsfoto: Science Photo Library, NTB scanpix)

Energiprofessor:
Dropp solceller på taket

Solceller på private tak gjør ingen forskjell for verdens klima. En professor i bærekraftig energi gir en rekke gode råd om hvordan du i stedet skal bruke kreftene hvis du vil redde verden.

Published

Mens jorden blir varmere og varmere på grunn av klimaendringer, finner folk sammen for å gjøre noe med problemene.

Det er mange som vil hjelpe. Det gjør at varer, regler eller handlinger blir omtalt som klimavennlige, selv om de kanskje ikke er det.

Professor med vaksine mot feilinformasjon

Her kommer professor Brian Vad Mathiesen inn i bildet.

Som forsker på bærekraftig energi støter han nesten daglig på forslag som blir kalt klimavennlige uten å være det, eller på råd som virker mot sin hensikt.

– Jeg kunne tenke meg å vaksinere befolkningen litt i debatten om hva vi skal gjøre. Det er viktig å forstå at det som virker grønt og fornuftig, ikke alltid er det.

– Vi bør ikke presse folk til å gjøre noe som har liten effekt og som kanskje kan være veldig dyrt.

– Det er viktig å snakke om dette, slik at vi ikke skaper motvilje mot omstillingen til fornybar energi, sier Mathiesen, som er professor i varige energisystemer ved Aalborg universitet i Danmark.

Mathiesen peker særlig på tre områder:

1) Dropp solceller på taket – meld inn deg i et solcelle- eller vindmølle-kooperativ

En klassisk feil er ifølge Mathiesen å skaffe seg solceller på taket.

Solceller er dyre, og de virker best om sommeren, da behovet for strøm er minst. Dermed er det fortsatt behov for fossilt drivstoff om vinteren, da energibruken er størst.

Det lar seg ikke gjøre å lagre energien i et batteri i kjelleren.

Batterier er voldsomt dyre i forhold til mengden strøm du kan lagre.

Det er mye mer effektivt å få drive i stor skala: Det er billigere for alle og kan brukes av de store institusjonene.

– Det gir verken mening for den enkelte eller for samfunnet å gjøre dette hjemme. Vi har ikke råd til å gjøre det på den måten, sier professoren, som over et tiår har forsket på hvordan vi kan forsyne verden med energi.

I stedet for solceller på private hjem bør de etableres på tak som er over 500 kvadratmeter store, konkluderer en rekke forskere i en rapport. (Foto: Sonpichit Salangsing / Shutterstock / NTB scanpix)
I stedet for solceller på private hjem bør de etableres på tak som er over 500 kvadratmeter store, konkluderer en rekke forskere i en rapport. (Foto: Sonpichit Salangsing / Shutterstock / NTB scanpix)

Gjør en innsats på høyere nivå

Løsningen er snarere å finne fram til et smartere energiforbruk for hele samfunnet.

Vi må både spare på energien og velge fornybare energikilder.

Et alternativ er å gå inn i en organisasjon som driver solceller eller vindmøller i større skala. Du kan bruke energien selv, og sende overskuddet videre til samfunnet.

Det er mer fornuftig bruk av ressursene.

– Slike ting er veldig bra. Man støtter den grønne omstillingen, etablerer en fornybar energikapasitet og kan til og med tjene litt penger på det. Det er fornuftig og får folk til å engasjere seg, mener Mathiesen.

2) Dropp naturgass – bruk fjernvarme

«Gass er grønn energi», hevder noen energiselskaper.

– Vrøvl, mener professor Mathiesen. Han mener all gass og olje bør fjernes fra energiforsyningen senest i 2030.

Danskenes naturgass kommer fra Nordsjøen. Det er ikke så ille for miljøet som kull og olje, men det er fortsatt et fossilt drivstoff, som slipper ut drivhusgasser.

400 000 danske husstander bruker naturgass, men de burde i stedet gå over til fjernvarme. Det er basert på overskuddsvarme fra avfallshåndtering, kraftverk eller industri.

– Jeg savner en skikkelig debatt om hvordan vi skal bruke gass. Vi kan få noe gass fra gjenvinning av avfall, men på ingen måte nok til å dekke dagens behov, mener Mathiesen.

Enda mer naturgass i Danmark

Bevegelsen går på flere områder i retning av mer bruk av naturgass, ikke mindre.

Den 1200 kilometer lange rørledningen Nord Stream 2 skal hvert år føre 55 milliarder kubikkmeter naturgass fra Russland via Danmark til EU-landene.

Danmark investerer i Baltic Pipe som skal føre opptil 10 milliarder kubikkmeter naturgass fra Nordsjøen til land som Danmark og Polen. Prisen for det danske bidraget er på i 6–8 milliarder kroner.

Talsmennene mener at gassledningene både gir billigere gass og er klimavennlige, fordi gass slipper ut mindre CO2 enn kull, som gassen skal erstatte.

– Men det passer ikke inn i den grønne omstillingen, for man bør ikke bruke gass i framtiden, merker Brian Mathiesen. Han legger til at vindenergi er enda billigere enn både gass og kull.

3) Skru av lyset og isoler huset

Den tredje anbefalingen fra Brian Vad Mathiesen er noe mange har hørt før: Skru av lyset når du går hjemmefra.

Det kan kanskje virke litt smått, når man ser lyset som er på døgnet rundt i butikker og oppganger, og når man tenker på at USA og Kina har et energiforbruk vi aldri kommer i nærheten av i små land.

Men du bør tenke mye mer jordnært, påpeker Mathiesen:

Da sparer du penger også. Halvparten av energiforbruket i Europa går faktisk til å varme opp boligene våre, påpeker Mathiesen.

Derfor er et helt opplagt råd: Sørg for å isolere boligen skikkelig.

– Det er mye viktigere å spare på energien enn å flytte rundt på den. Hvis vi sparer energi i boliger, industri og transport, trenger vi ikke like store investeringer i strømnett, fjernvarme, kraftverk og vindmøller. Det er virkelig smart, konstaterer Mathiesen.

Professoren har et fjerde råd også.

4) Finn kunnskap og engasjer deg i debatten

Debatten om grønn energi etterlater noen ganger folk med et feil inntrykk av hva som er gunstig for kloden.

En veldig viktig løsning på det problemet er at du setter deg selv inn i hva man i praksis vet om ulike typer energi og måter å spare på den.

– Når man hører en politiker eller en bransjeforening si at noe er grønt, bør man ikke la seg lure. Grav litt dypere for å finne ut hvilken kunnskap vi har på området.

– Deretter må man engasjere seg i debatten, skrive et innlegg, starte en gruppe, gjøre noe med det. Når man har undersøkt hva som virker, har man også et ansvar for å få flere til å bidra, erklærer Mathiesen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.