I Storbritannia finnes en reaktor som kalles JET. I flere tiår har forskere brukt den til en bestemt ting.
Nemlig å finne ut om det går an å herme etter sola.
Eller med andre ord: Om det går an å lage fusjonskraftverk.
Det kan nemlig gi en nesten uendelig kilde til ren energi. Uten å produsere radioaktivt avfall, slik klassiske kjernekraftverk gjør.
Nå har forskerne nådd en milepæl som gjør dem håpefulle for fremtiden.
Plasma i en reaktor formet som smultring
På sola smelter verdens letteste grunnstoff sammen. Hydrogen blir til helium. Det nest letteste grunnstoffet som finnes.
Noe av energien som var bundet opp i hydrogen, blir sluppet løs. Og her nede på jorda nyter vi godt av de varme lyse strålene som treffer planeten vår.
Det er dette studenter, ingeniører og forskere fra hele Europa har prøvd å gjenskape i JET-reaktoren.
Innsiden av reaktoren er formet som en smultring. Her blir hydrogenatomer skutt inn.
Kraftige magneter presser dem sammen til de blir til plasma. Altså elektrisk ladede partikler.
Mer enn dobling av forrige rekord
Den nye rekorden handler om hvor mye energi forskerne klarer å lage på denne måten.
Og det er 59 megajoule med energi i fem sekunder.
Mer enn en dobling av forrige rekord, som ble satt i 1997.
At plasmaet holdt seg stabil i hele fem sekunder, er også en milepæl, ifølge kjernefysiker Arthur Turrell, som ikke har vært med på forsøket selv.
− Fem sekunder høres ikke så mye ut, men i en kjernefysisk tidsskala er det veldig, veldig lenge. Og det er enkelt å gå fra fem sekunder til fem minutter, fem timer eller til og med lenger, sier Turrell, som er gjesteforsker ved Imperial College i London, til BBC.
Enn så lenge et tapsprosjekt
Annonse
Men dette betyr på ingen måter at fusjonskraftverk er rett rundt hjørnet.
Den nye rekorden er fortsatt langt fra å ligne på sola.
For de 4800 fagfolkene som har vært involvert, har enda ikke klart å lage mer energi enn det de puttet inn i reaktoren.
Altså er dette enn så lenge et tapsprosjekt.
− Er veldig godt tegn
Allikevel er rekorden lovende for neste steg. Nemlig når det samme eksperimentet skal testes i en større reaktor, som bygges i Frankrike. Den kalles ITER.
Derfor er kjernefysiker Josefine Proll begeistret.
− JET har oppnådd verdiene som ble forutsett. De samme modellene sier nå at ITER vil virke, sier forskeren ved Eindhoven University of Technology til tidsskriftet Nature. Hun har heller ikke vært med på forsøkene selv.
Hydrogenet som ble brukt i JET-reaktoren, er en blanding av to forskjellige isotoper av det lette grunnstoffet.
Det ene er tritium, som er radioaktivt. Det andre er deuterium, som er den samme typen hydrogen som blir brukt i tungtvann.
Denne blandingen skal også brukes i den nye reaktoren.
Mange år igjen
Annonse
Men selv om den franske ITER-reaktoren skulle virke slik de matematiske modellene forutsier, så er kjernefysikerne på ingen måter i mål.
Kanskje kan de endelig gå i null, istedenfor å bruke mer energi enn de lager.
Og selv hvis ITER skulle klare å gå i pluss, vil det være langt fra et effektivt kjernekraftverk.
Derfor gjenstår nok mange år til vi virkelig klarer å etterligne sola.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?