John B. Goodenough, M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino deler årets nobelpris i kjemi for utviklingen av litium-ionbatterier. Dette er batteriene som i dag brukes i alt fra mobiltelefonen din, til i pacemakere og i elbiler.

– Vi er blitt gitt tilgang til en teknisk revolusjon, sa Sara Snogerup Linse, professor i biokjemi ved Lund Universitet og medlem av nobelkomiteen i kjemi, da hun ga pressen begrunnelsen for årets pris.

– Vinnerne har utviklet lette batterier med stort nok energipotensiale til å være nyttige på mange områder, sa Linse.

Hun påpekte at prisvinnernes arbeid har gjort at gjenoppladbare elbil-batterier ikke lenger veier to tonn, men knappe tre hundre kilogram.

– Evnen til å lagre energi fra fornybare kilder, som solen og vinden, åpner for bærekraftig energibruk. For å gjøre dette mulig løste prisvinnerne en rekke kjemiske utfordringer, sa Linse.

Var først effektive batteri, men med eksplosjonsfare

På 1970-tallet la M. Stanley Whittingham grunnmuren for teknologien. Han utviklet det første litium-batteriet som faktisk fungerte.

Ved hjelp av en kreativ kombinasjon av materialer, blant annet metallisk litium, skapte han en helt ny form for batteri. Whittingham er i dag professor ved State University of New York at Binghamton, USA.

John B. Goodenough videreutviklet dette batteriet på 1980-tallet. Han doblet det elektriske potensialet ved å bytte ut stoffet deler av batteriet var laget av.

Men det var et problem. Metallisk litium er det kjemikerne kaller reaktivt, noe som betyr at det har lett for å eksplodere.

Yoshino ble drevet av nysgjerrighet da han gjorde dem trygge

I 1985 gjorde Akira Yoshinos batteriene trygge og mulig å ta i bruk. Han og forskningsteamet hans klarte å få batteriene til å bruke litium-ioner i stedet for ren litium. Dette er et mye lettere og tryggere stoff å arbeide med.

Yoshino deltok via telefon på pressekonferansen, hvor han ble spurt om det var penger eller idealisme som drev ham til å arbeide med disse batteriene.

– Nysgjerrighet var min drivkraft, sa den ordknappe batteriforskeren.

Resultatet av nysgjerrigheten er et lett batteri som kan lades opp hundrevis av ganger, uten stor fare for å eksplodere.

De første kommersielle litium-ionbatteriene kom på markedet i 1991. Siden da har de blitt en nødvendig del av hverdagen vår. De har blitt stadig mindre og mer effektive, takket være andre forskere, kjemikere og ingeniører. Men de er ennå ikke blitt erstattet av en bedre teknologi.

Norsk forsker: – Jeg ble emosjonell

– Dette var en absolutt berettiget pris, og jeg ble emosjonell her, sier professor i uorganisk kjemi Ola Nilsen ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Ifølge den norske kjemikeren har John B. Goodenough vært en veldig sentral person innenfor uorganisk kjemi i årtier. Han sier Goodenough har en kunnskap og erfaring innenfor magnetisme og strukturforståelse som overgår de fleste.

– Dette er på mange måter en pris for uorganisk kjemi. Mange av oss har lurt på hvor han ikke har fått prisen før, sier Nilsen.

Goodenough, som er 97 år gammel og fortsatt er professor ved University of Texas at Austin i USA, får prisen for langvarig, målrettet og grundig arbeid innen feltet.

– Det har ligget en genuin forståelse for materialer bak, som de fleste forskere beundrer, sier Nilsen.

Har gjort det mulig å skape små mobiltelefoner

Det er den store lagringstettheten, at du kan ha mye energi på et lite volum som gjør litium spesielt.

– Utviklingen av litiumbatterier har muliggjort at forbrukerne nå kan ta i bruk ladbare batterier på alt fra gressklippere, håndholdte driller og ikke minst biler, sier Nilsen.

Litiumbatterier har gjort det mulig å lage stadig mindre elektronikk, og har gjort det fysisk mulig å lage stadig mindre mobiltelefoner og nå en Tesla med lang rekkevidde.

Størrelsen på mobiltelefoner har også vært styrt av størrelsen og lagringskapasiteten på batteriene.

– Det er ikke fysisk mulig å komme så langt som du gjør med en Tesla uten litumbatterier. Også elektriske ferger og båter ville vært helt utenkelig uten denne teknologien, sier Nilsen.