– Uansett hvor nye eller gamle bygg er, så er de ikke helt tette, sier Per Magne Helseth.
Han var en av gründerne bak Airtight. Det norske selskapet begynte med å utvikle sensorer for å teste trykket inne i næringsbygg. Tilfeldigvis ble noen av sensorene stående igjen etter at de var testet. Da oppdaget Airtight store lekkasjer.
– Hvis du går inn på et kjøpesenter, kjenner du at det trekker. Enten dytter luften deg inn, eller så får du luft imot, illustrerer Helseth.
Med andre ord: Trekk handler om mye mer enn dårlig isolerte vegger.
Han forteller at tallet, fem prosent, stammer fra det internasjonale energibyrået IEA. 40 prosent av energien i verden går til bygninger.
Sensorer som styrer ventilasjonsanlegget, er billigere og mer effektivt enn å bygge nye vegger eller etterisolere, ifølge Per Magne Helseth.(Foto: Venturigo)
Komfort og energi
Et EU-støttet forskningsprosjekt har tatt sensoroppfinnelsen videre. Nå er et par – tre hundre sensorer ute i norske bygninger. Der er de like mye for å gjøre det mer komfortabelt for folk som for å spare energi.
Det er ikke spesielt trivelig når det trekker innendørs. Og trekke, det kan det gjøre enten du sitter ved et utett vindu eller du står i et seks etasjer høyt atrium inne i et supertrendy, nytt kontorbygg.
– Prosjektet går ut på å lage sensorer som måler trykkforskjeller. Målingene brukes til å styre ventilasjonen til bygget, forteller Helseth.
Han snakker om at målingen er høyoppløselig – det vil si at den er veldig nøyaktig. Det vanlige lufttrykket ved havoverflaten er 100.000 pascal. Sensorene måler ned i en pascal.
Ventilasjonen
Når byggdrifterne kan få disse dataene og bruke dem til å styre ventilasjonsanlegget, går det an å bli kvitt både trekken inne i rommene og lekkasjene gjennom veggene.
Det er mye enklere og billigere enn å bygge nye, hypertette vegger og tak. Dessuten passer sensorene på når trykkforskjellene endrer seg.
– Når du bygger et nytt bygg og setter inn ventilasjon, blir den innjustert. Forholdet mellom inneluft og uteluft blir justert én gang. Men forskjellen mellom inne og ute er ikke den samme når det er minus 20 grader som når det er pluss 20 ute, og den forandrer seg over tid, forklarer Per Magne Helseth.
Han tør ikke å si hvor mye energi det er mulig å spare med trykksensorer.
– Det er en god del å hente på energi. Men vi ser at de som har tatt dem i bruk, bruker dem mer for komfort, sier Helseth til forskning.no.
Etter forskningsprosjektet er Airtight blitt en del av et annet norsk selskap: Airthings. Navnelikheten var tilfeldig, men Airthings begynte også med å lage sensorer til å sjekke luftkvaliteten. Nyhetsmagasinet Time pekte ut sensoren for inneklima som en av verdens 100 beste oppfinnelser i 2019.
Annonse
Termisk oppdrift
– Slike trykksensorer er interessante. De er et virkemiddel for å sjekke hva som foregår i en bygning, mener Sverre Bjørn Holøs. Han er forsker ved Sintef og leder i Norsk Innemiljøorganisasjon.
Innemiljøforsker Sverre Bjørn Holøs mener det er interessant å få sensorer som kan måle lufttrykket i bygninger.(Foto: Georg Mathisen)
Holøs ser for seg flere ting som slike sensorer kan brukes til.
– I næringsbygg og forretningsbygg, for eksempel et kjøpesenter med inngang i bånn og fire etasjer under glasstak i midten, der har du noen ganske store krefter, sier han.
Da snakker han om termisk oppdrift – altså temperaturforskjeller som gir innvendig sug nederst og trykk øverst i bygningen.
Kondens og virus
Faren for kondens i konstruksjonen på bygget peker Holøs på som en annen grunn til å følge med på lufttrykket.
– Hvis du har fuktig luft som står og trykker mot en takkonstruksjon, kan det være skadelig, sier han.
– En tredje mulighet er trykkforskjeller mellom rom. I noen rom ønsker du kontroll – undertrykk eller overtrykk, sier han.
Da koronapandemien så mest truende ut, var det for eksempel viktig å ha undertrykk på sykehusrommene der det lå smittede, slik at ikke luft med virus lekket ut når noen åpnet en dør.
Sverre Bjørn Holøs understreker at han ikke kjenner forskningen til Airtight og Airthings i detalj.
– Men helt generelt synes jeg at det å vite mer om trykkforhold i bygninger og det å få frem sensorer som kan si noe om trykkforskjeller, er bra, sier han til forskning.no.
