Å spare strøm er komplisert for folk flest. Men ikke så komplisert at kunstig intelligens er til særlig hjelp.
Å spare strøm er komplisert for folk flest. Men ikke så komplisert at kunstig intelligens er til særlig hjelp.

Det er for vanskelig å spare penger på strømmen

Skal du spare strøm, så må det gjøres enkelt, og kunstig intelligens har lite å bidra med. – Ting må gå av seg selv, sier Trond Thorbjørnsen.

Han er senior forretningsutvikler i Lyse. Energiselskapet i Stavanger har vært med på flere europeiske forskningsprosjekter for å se på hvordan boliger, kontorer og næringseiendommer kan spare energi.

En viktig lærdom er at forskningen tar for lang tid. Mens forskerne er vant til prosjekter på helt opp til fem år, opplever næringslivet at utviklingen går så fort at mye av forskningen blir uaktuell før den er ferdig.

– Det er en generell lærdom at prosjektene er for langvarige, sier Per Fjeld – også han senior forretningsutvikler.

For prosjektene som Lyse har vært med i – Triangulum og Invade – var det snarere snakk om at de kom i gang for tidlig enn for sent. For noen år siden var strømprisene lave. Det var vanskelig å få med seg folk flest på å prøve ut nye løsninger.

Trond Thorbjørnsen (til venstre) og Per Fjeld forteller hvordan Lyse har stor nytte av å være med på europeiske forskningsprosjekter, men at utviklingen mange ganger går for fort til at forskningen klarer å henge med.
Trond Thorbjørnsen (til venstre) og Per Fjeld forteller hvordan Lyse har stor nytte av å være med på europeiske forskningsprosjekter, men at utviklingen mange ganger går for fort til at forskningen klarer å henge med.

Lite motiverte

– Når vi skal inn i hjemmene til folk, er det krevende. Motivasjonen for å gjøre noe med energistyring er lav når prisene er lave. Folk vil helst ha det litt opp i hendene og tenker «gjør dette for meg, så ser vi hvordan det går med regningen», ifølge Fjeld.

Det er også konklusjonen etter at energiselskapet og partnerne deres har forsket i mange år på solceller, elbillading, batterier, varmepumper og andre smarte måter å styre energibruken på.

– Er det noe vi har erfart, så er det at hvis kunden skal kjøpe en tjeneste, er det to ting som gjelder. Du må forenkle noe som er vanskelig, samtidig som kunden sparer penger, sier Thorbjørnsen til forskning.no.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020

Usynlige tjenester

konsernets egne nettsider beskriver han fremtidens hus for smart energistyring. Der produserer solcellene på garasjetaket fornybar energi. Den smarte elbilladeren sørger for at bilen lader når strømmen er billigst. Mens batteriet i garasjen mellomlagrer strøm, kan varmepumpen og varmtvannsberederen sørge for å lagre varme til det er mer bruk for den.

– Teknologien som vi har sett på i prosjektet, den kommer. Men dette er usynlige tjenester, og energibildet i hjemmet er vanskelig, slår Thorbjørnsen fast.

Unyttig KI

– Hvis vi ikke hadde hatt muligheten til å kjøre slike piloter som vi har gjort gjennom Triangulum og Invade, hadde vi ikke vært så sikre på den store prosentandelen kunder som du må legge alt oppi hendene på. Det er alltid noen entusiaster som sitter hjemme og regner, men de er få, sier Fjeld.

Forskningsprosjektene har også funnet ut at kunstig intelligens ikke er så intelligent at det er bryet verdt å bruke den. Når du skal styre strømmen hjemme slik at du for eksempel får mest mulig for pengene, så holder det å snekre sammen en måte å styre forbruket på som bygger på regler. Det holder å lage et system som sier «Hvis X hender, så gjør Y».

Rolf Iver Mytting Hagemoen melder om rekordsalg av varmepumper fordi strømmen er dyr og mediene skriver mye om det.
Rolf Iver Mytting Hagemoen melder om rekordsalg av varmepumper fordi strømmen er dyr og mediene skriver mye om det.

Lagrer varme

Mens Lyse mener at strømbrukerne trenger løsninger som forenkler for at de skal velge å spare strøm, rapporterer varmepumpeleverandørene om rekordsalg. I fjor ble det solgt 125.000 varmepumper i Norge.

– Fjerde kvartal slår alt annet vi har sett, med nesten 50.000 enheter. Det sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening i en pressemelding. Hagemoen forklarer rekordsalget med strømprisen og all medieoppmerksomheten rundt den.

Referanser:

Jan Martin Zepter, Alexandra Lüth, Pedro Crespo del Granado og Ruud Egging: Prosumer integration in wholesale electricity markets: Synergies of peer-to-peer trade and residential storage. Energy and Buildings, februar 2019, doi: 10.1016/j.enbuild.2018.12.003

Ingrid Munné-Collado, Fabio Maria Aprà, Pol Olivella-Rosell og Roberto Villafáfila-Robles: The Potential Role of Flexibility During Peak Hours on Greenhouse Gas Emissions: A Life Cycle Assessment of Five Targeted National Electricity Grid Mixes. Energies, november 2019, doi: 10.3390/en12234443

Iliana Ilieva, Bernt Bremdal og Sanket Puranik: Bringing Business and Societal Impact Together in an Evolving Energy Sector. Journal of Clean Energy Technologies, mai 2019, doi: 10.18178/JOCET.2019.7.3.508

Alexandra Lüth, Jan Martin Zepter, Pedro Crespo del Granado og Ruud Egging: Local electricity market designs for peer-to-peer trading: The role of battery flexibility. Applied Energy, november 2018, doi: 10.1016/j.apenergy.2018.08.004

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS