Han er senior forretningsutvikler i Lyse. Energiselskapet i Stavanger har vært med på flere europeiske forskningsprosjekter for å se på hvordan boliger, kontorer og næringseiendommer kan spare energi.
En viktig lærdom er at forskningen tar for lang tid. Mens forskerne er vant til prosjekter på helt opp til fem år, opplever næringslivet at utviklingen går så fort at mye av forskningen blir uaktuell før den er ferdig.
– Det er en generell lærdom at prosjektene er for langvarige, sier Per Fjeld – også han senior forretningsutvikler.
For prosjektene som Lyse har vært med i – Triangulum og Invade – var det snarere snakk om at de kom i gang for tidlig enn for sent. For noen år siden var strømprisene lave. Det var vanskelig å få med seg folk flest på å prøve ut nye løsninger.
Trond Thorbjørnsen (til venstre) og Per Fjeld forteller hvordan Lyse har stor nytte av å være med på europeiske forskningsprosjekter, men at utviklingen mange ganger går for fort til at forskningen klarer å henge med.(Foto: Georg Mathisen)
Lite motiverte
– Når vi skal inn i hjemmene til folk, er det krevende. Motivasjonen for å gjøre noe med energistyring er lav når prisene er lave. Folk vil helst ha det litt opp i hendene og tenker «gjør dette for meg, så ser vi hvordan det går med regningen», ifølge Fjeld.
Det er også konklusjonen etter at energiselskapet og partnerne deres har forsket i mange år på solceller, elbillading, batterier, varmepumper og andre smarte måter å styre energibruken på.
– Er det noe vi har erfart, så er det at hvis kunden skal kjøpe en tjeneste, er det to ting som gjelder. Du må forenkle noe som er vanskelig, samtidig som kunden sparer penger, sier Thorbjørnsen til forskning.no.
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020
Usynlige tjenester
På konsernets egne nettsider beskriver han fremtidens hus for smart energistyring. Der produserer solcellene på garasjetaket fornybar energi. Den smarte elbilladeren sørger for at bilen lader når strømmen er billigst. Mens batteriet i garasjen mellomlagrer strøm, kan varmepumpen og varmtvannsberederen sørge for å lagre varme til det er mer bruk for den.
– Teknologien som vi har sett på i prosjektet, den kommer. Men dette er usynlige tjenester, og energibildet i hjemmet er vanskelig, slår Thorbjørnsen fast.
Unyttig KI
– Hvis vi ikke hadde hatt muligheten til å kjøre slike piloter som vi har gjort gjennom Triangulum og Invade, hadde vi ikke vært så sikre på den store prosentandelen kunder som du må legge alt oppi hendene på. Det er alltid noen entusiaster som sitter hjemme og regner, men de er få, sier Fjeld.
Forskningsprosjektene har også funnet ut at kunstig intelligens ikke er så intelligent at det er bryet verdt å bruke den. Når du skal styre strømmen hjemme slik at du for eksempel får mest mulig for pengene, så holder det å snekre sammen en måte å styre forbruket på som bygger på regler. Det holder å lage et system som sier «Hvis X hender, så gjør Y».
Rolf Iver Mytting Hagemoen melder om rekordsalg av varmepumper fordi strømmen er dyr og mediene skriver mye om det.(Foto: Georg Mathisen)
Lagrer varme
Mens Lyse mener at strømbrukerne trenger løsninger som forenkler for at de skal velge å spare strøm, rapporterer varmepumpeleverandørene om rekordsalg. I fjor ble det solgt 125.000 varmepumper i Norge.
– Fjerde kvartal slår alt annet vi har sett, med nesten 50.000 enheter. Det sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening i en pressemelding. Hagemoen forklarer rekordsalget med strømprisen og all medieoppmerksomheten rundt den.
