Vi kan ikke forutsi at lagringsplassene er trygge hundre tusen år inn i framtida, hevder to amerikanske forskere. Men Sverige planlegger sitt avfallsanlegg og mener at sikkerheten er god nok.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Isaac Winograd og Eugene Roseboom Jr fra U.S. Geological Survey mener det er umulig å vite sikkert hva som vil skje med høyradioaktivt avfall over et tidsrom på hundrer av tusener av år.
Et slikt lager er beregnet på å ta imot såkalt høyradioaktivt avfall.
Dette er plutonium og andre stoffer som er avfallsprodukter fra brenselstavene i dagens kjernekraftverk.
Vinn tillit ved ærlighet
- Det trenger ikke være flaut å innrømme begrensningene i våre evner til å forutsi og forklare, skriver de to forskerne, og viser til all uenigheten rundt lagringsstedet Yucca Mountain, sør i delstaten Nevada i USA.
Dette området er svært godt kartlagt av geologer, siden det har vært utredet som lagringssted for atomavfall siden 1987. I Yucca Mountain ligger grunnvannet svært lavt, og bergartene er stabile. Det er altså svært liten risiko for at vann skal skylle over avfallet eller at lageret skal bli ødelagt av jordskjelv.
De to forskerne tar til orde for at publikums tillit må vinnes tilbake med ærlighet og en mer ydmyk holdning når lagringsanlegget eventuelt skal bygges.
Trinnvis utprøving
I stedet for å bygge et fiks ferdig anlegg, må det bygges trinnvis. Først må det bygges et pilotanlegg. Så må dette anlegget utvikles videre etter hvert som forskerne erfarer hvordan anlegget fungerer.
- Ved å overvåke over et tidsrom opp til hundre år, vil forskerne kun få nok data til å bygge et lager som er sikkert for rundt 10 000 år, mener Winograd og Roseboom.
Svenske planer klare
I Sverige er optimismen rundt slik lagring større. Svenskene planlegger å bygge lagringsanlegg i nærheten av kjernekraftverkene i Forsmark og Laxemar i Oskarshamn kommune.
Svensk Kärnbränslehandtering AB (SKB) har ansvaret for bygging og drift av disse lagrene. Da SKB skulle analysere faren for radioaktive utslipp fra lageret, tok de i bruk ekstremversjonen av ”Murphys lov”: Hvis noe kan gå galt, så vil det gå galt på det verst tenkelige tidspunkt.
Istid og glemsel
I et tidsrom på hundretusener av år kan mye skje. Istider vil komme og gå, og føre til store jordskjelv, endring av grunnvannsnivået og store forskyvninger i berggrunnen.
Etter noen titusener av år kan også hele lageret bli glemt av våre etterkommere. Kanskje borer de tvers gjennom restene av det høyradioaktive avfallet.
Selv i slike tilfeller viser konsekvensanalysene til SKB at stråledosene til mennesker vil bli lavere enn fra bakgrunnsstrålingen vi hele tiden er utsatt for.
Annonse
Gradvis mindre radioaktivitet
Generelt vil tiden arbeide for slike lagre. Jo lengre tid som går, desto vanskeligere blir det å garantere for at lageret vil holde tett. Men da vil også radioaktiviteten i avfallet ha sunket.
Etter 130 000 år vil nemlig det mest radioaktive kjernefysiske avfallet ikke sende ut mer stråling enn den naturlig forekommende uranmalmen som brenselet en gang ble produsert av.
Skjerpede krav
En av grunnene til de amerikanske forskerne er mer forsiktige, kan være at National Research Council i 2004 skjerpet kravene til slike lagre. Det holdt ikke lenger med hundre tusen år. Lagrene måtte være trygge i en million år.
I framtida kan behovet for lagring av plutonium og annet høyradioaktivt avfall bli mindre. Nye generasjoner kjernekraftverk vil bli i stand til å gjenbruke slikt avfall, slik at sluttproduktet er radioaktive stoffer som ikke trenger å lagres i mer enn 2 – 300 år. Slike kjernekraftverk vil likevel først være i drift tidligst om 20 – 30 år.
Referanse
Isaac J, Winograd, Eugene H. Roseboom Jr: Yucca Mountain Revisited, Science 13. juni 2008, vol. 320, s. 1426-1427