Leietakere er spesielt utsatt for å ikke klare strømregninga, viser forskningen. Leier du bolig, har du liten mulighet for å etterisolere eller installere varmepumpe, for eksempel. Utleier har heller ikke noen insentiv for å pusse opp boligen.

Leietakere er spesielt utsatt for å ikke klare strømregninga, viser forskningen. Leier du bolig, har du liten mulighet for å etterisolere eller installere varmepumpe, for eksempel. Utleier har heller ikke noen insentiv for å pusse opp boligen.

Det er ikke bare fattige som sliter med strømregningen

Noen sitter hjemme og fryser akkurat nå fordi de ikke har råd til å betale strømregningen. Også her i rike Norge. Nå vet vi litt mer om hvem de er og hvordan de har de i hverdagen.

Strømmen i deler av Norge i går er nå dyrere enn noensinne. Kraftanalytikere tror vi vil komme til å ha høye strømpriser hele denne vinteren.

Mange kommer nok til å merke det på husholdningsbudsjettet når strømregningen dumper ned i postkassa neste gang.

I Sør-Norge betalte folk rundt 2,40 øre per kilowattime på mandag. Å bruke en panelovn på 1.500 Watt kostet da for eksempel rundt 58 kroner i døgnet, ifølge NRK.

Lite forskning på energifattigdom

De aller fleste i Norge vil likevel klare å betale strømregningen. Men ikke alle.

Det finnes en gruppe som forskerne kaller «energifattige», også her i landet.

– Det er likevel forsket veldig lite på dette i Norge, sier Torjus Lunder Bredvold.

Boligmarkedet er en stor årsak til energifattigdom, mener Torjus Linder Bredvold.
Boligmarkedet er en stor årsak til energifattigdom, mener Torjus Linder Bredvold.

Han har tatt for seg nettopp dette i sin mastergrad.

Her har han gjort dybdeintervjuer med 18 mennesker som alle opplever det dramatisk at strømprisen nå øker så kraftig.

Bodde i senga hele vinteren

Han besøkte de fleste av dem han intervjuet i hjemmet deres.

Livsstilen deres var mye preget av strømprisen. Mange måtte kutte kostnader på veldig mange områder. De spiste mindre og dårligere. De sluttet å gå til frisøren og møtte ikke lenger venner ute.

– Det intervjuet som gjorde sterkest inntrykk på meg, var en som skrudde av all oppvarming og lys i leiligheten. Han flyttet inn på soverommet og opp i senga. Der oppholdt han seg under en dyne og et varmeteppe i flere måneder i strekk. Slik kom han seg gjennom vinteren.

Ikke bare fattige

Det er lett å tenke at dette bare har sammenheng med fattigdom, sier Bredvold.

– Det er riktignok en overlapp, men man kan ha relativt romslig inntekt, men likevel sitte i en dårlig isolert bolig. Boligmarkedet er også en stor årsak til energifattigdom.

De han intervjuet bodde med få unntak bodd i utleieboliger. De aller fleste i Oslo.

– Det er en tendens man ser i forskningen ellers i Europa. Leietakere er spesielt utsatt for energifattigdom. Leier du bolig, har du liten mulighet for å etterisolere eller installere varmepumpe, for eksempel. Utleier har heller ikke noen insentiv for å pusse opp boligen. Det er ingen som egentlig tjener på å ta tak i problemet.

Mange ekstra sårbare for kulde

Det var ikke enkelt å finne intervjupersoner til studien, forteller Bredvold. Ved hjelp av Facebookgrupper knyttet til strøm og sosialstøtte, Leierboligforeningen og Operasjon Ved som gir ved til trengende i Oslo, fant han til slutt 18 personer.

De fleste levde på trygdeytelser eller minstepensjon. Flere av dem var ekstra sårbare for kulde av helsemessige årsaker.

– Det var knyttet til alderdom eller kronisk sykdom. Mange er avhengige av en mer stabil temperatur for at kroppen skal fungere og at de ikke skal bli syk.

Viktig kunnskap

Tor Håkon Jackson Inderberg er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og jobber med energipolitikk.

Han er glad for at Bredvold har rettet oppmerksomheten mot dette temaet i sin mastergrad.

Det er grunn til å tro at vi må leve med høye svingninger i kraftmarkedet i fremtiden mener Tor Håkon Jackson Inderberg
Det er grunn til å tro at vi må leve med høye svingninger i kraftmarkedet i fremtiden mener Tor Håkon Jackson Inderberg

– Det er gjort veldig lite norsk forskning på dette området, sammenliknet med andre land. Det vi har er stort sett grove kartlegginger som ikke har fått med seg nyansene. At Bredvold har møtt og intervjuet de som rammes, er veldig viktig. Vi har visst at det finnes energifattige i Norge. Nå vet vi mer om hvem de er og hvordan de har det i sin hverdag.

Dramatisk for Norge

Hvis du ser på hvor avhengige vi i Norge er av strøm, så er det ganske dramatiske for noen når strømprisene svinger så sterkt, mener han. Dette må vi i tillegg regne med vil skje oftere i fremtiden, mener Inderberg.

– En norsk husholdning bruker mellom 16.000 og 17.000 kilowattimer. Sverige kommer på andreplass i Europa med litt over 10.000. De aller fleste andre land i Europa bruker mellom 3.000–5.000 kilowattimer i året fordi de bruker andre kilder, for eksempel gass, til oppvarming og matlaging.

Må på dagsordenen

Høyt forbruk i kombinasjon med avhengighet av strøm gjør noen av forbrukerne veldig sårbare her i Norge, mener Inderberg.

Dette må på den politiske dagsordenen, mener han.

– De svingningene vi har i kraftmarkedet, er påvirket av mange faktorer og det er grunn til å tro at dette er noe vi må leve med i framtiden.

Da energiloven ble vedtatt i 1990, var hovedpremisset at det bli et mest mulig effektivt kraftmarked i Norge. Og sosiale hensyn er stort sett definert ut av dette markedet, har vi bestemt.

– Men i noen land, for eksempel Storbritannia, inkluderer de i større grad sosiale hensyn i kraftmarkedet. Det gjør at prisen ikke skal bli for høy for de mest sårbare forbrukerne. Dette er en løsning, mener Inderberg.

– En annen måte å gjøre det på er å satse på tiltak mot sårbare forbrukere gjennom andre offentlige tiltak, som for eksempel bostøtte.

Et stort tema i Europa

I Storbritannia har energifattigdom vært et forskningsfelt i over 30 år, sier Bredvold.

I Europa er det beregnet at rundt 50 millioner mennesker opplever energifattigdom, forteller han.

Hovedutfordringen er at det enten er for dyrt å varme opp boligen eller at det er for vanskelig å varme opp tilstrekkelig. For eksempel på grunn av mye trekk og dårlig isolasjon.

Bare i Skottland er det rundt 25 prosent av befolkningen som ikke har muligheter for å dekke grunnleggende behov knyttet til energi, ifølge skotske myndigheter. De har satt dette temaet høyt på den politiske dagsorden.

Kilde:

Torjus Lunder Bredvold: "Where no one is poor, and energy is abundant" A study of energy poverty in Norwegian households, mastergrad ved Universitetet i Oslo, 2020

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS