Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Roboter er i ferd med å bli en stor del av vår hverdag. Intelligente støvsugere og smarttelefoner som svarer på tiltale er på vei inn i våre hjem, og stadig mer avanserte modeller blir presentert for verden. Men hva føler vi egentlig for disse mekaniske skapningene?
Et tysk forskerteam fra the University of Duisburg Essen har gjort to studier som tar for seg menneskers empati for roboter. De fant at de samme delene av hjernen aktiveres når vi blir presentert for bilder hvor roboter eller mennesker blir utsatt for vennlighet eller vold.
– Et av målene med nåværende robot-forskning er å utvikle robotiserte følgesvenner som kan etablere et langvarig forhold til en menneskelig bruker, da roboter kan være nyttige, fordelaktige verktøy, forteller Astrid Rosenthal-von der Pütten, hovedforfatteren av studien, i en pressemelding.
Mens en stor del av forskningen på forholdet mellom menneske og maskin til nå har forsøkt å utvikle modeller av følelser hos roboter, tar disse studiene opp hvordan vi selv oppfatter robotenes følelser og om vi i det hele tatt reagerer følelsesmessig på dem.
Negative følelser
I den første av de to studiene fikk 40 deltakere se en video av en liten dinosaurformet robot. Roboten ble enten behandlet på en kjærlig måte eller utsatt for vold. Under fremvisningen av videoen målte forskerne deltakernes reaksjoner, og rett etter å ha sett videoen ble de spurt hva de følte.
Deltakerne rapporterte ikke bare om å føle negative følelser når roboten ble mishandlet, de viste også en økning hjerneaktivitet under visningen av den negative videoen.
I den andre undersøkelsen brukte forskerne fMRI for å måle deltakernes reaksjon. fMRI-målinger registrerer aktivitet i hjernen ved å måle hvor blodgjennomstrømningen øker i hjernen.
I dette forsøket fikk 14 deltakere i tur se en robot, et menneske og en ubevegelig gjenstand bli behandlet enten på en kjærlig måte eller på en voldelig måte. Kjærlig behandling av både roboten og mennesket resulterte i samme hjerneaktivitet i det limbiske system, noe som tyder på at behandlingen fremkalte liknende følelsesmessige reaksjoner.
Robosel og robokatt
Det limbiske systemet er et område i hjernen som regulerer autonome funksjoner som åndedrett og blodtrykk, og er også av betydning for emosjonelle reaksjoner.
Også da roboten og mennesket ble utsatt for voldelige handlinger registrerte forskerne aktivitet i like deler av det limbiske system. Endringene var dog tydeligere under videoen av mennesket.
Under kan du selv se den stakkars dinoroboten få hard medfart i en video fra forsøket:
Det finnes flere eksempler på at mennesker kan bli følelsesmessig knyttet til roboter. I fjor skrev forskning.no om robotselen PARO som roet ned rastløse demente. Og tidligere i år presenterte svenske forskere robotkatten robocat som de mente skulle øke livskvaliteten hos demente.
– Mennesker er ganske tilbøyelige til å tillegge intensjon til andre objekter, forteller Robert Biegler, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved NTNU.
Annonse
– Kriteriene våre for hva vi oppfatter som objekter med intensjoner er brede, men det er sentralt at bevegelsene virker selvdrevne.
Han forteller videre at denne tilbøyeligheten kan forklares ut i fra et evolusjonsmessig standpunkt.
– Mennesker har en tendens til å bevege seg inn i ukjente habitater hvor vi kan møte på arter vi ikke har sett før. Da er vi avhengige av å ha mekanismer som kjenner igjen oppførsel som kan ha egne intensjoner, forklarer han.
Piler med intensjon
Det holder dermed ikke at vi kjenner igjen og kan sette oss inn i intensjonene til mennesker eller arter vi allerede kjenner til. I stedet blir bevegelse og oppførsel viktige markører for om et objekt er noe vi bør forholde oss til eller ikke.
Objektene trenger ikke en gang å være i nærheten av å likne arter vi er vant til.
– Mennesker kan til og med tillegge abstrakte geometriske former intensjoner, forteller Biegler.
(Foto: iStockphoto)
I en internasjonal studie fra 2004, med forskere fra blant annet UCLA og Max Planck-instituttet i Tyskland, fikk to personer i oppgave å flytte en rød og en sort pil som om disse jaget, slåss, flørtet, fulgte, voktet eller lekte. Andre deltakere fikk så se en video av disse pilene og identifiserte intensjonene til pilene basert på bevegelsene alene.
Forsøkets deltakere bestod både av tyske voksne og barn og voksne fra Shuar-stammen fra Equador, noe som i følge forfatterne av studien kan tyde på at evnen til å tyde intensjon fra bevegelse kan være en universiell del av den menneskelige psyke.
Ofrer livet for roboter
Det finnes også eksempler på at ekstreme opplevelser kan knytte mennesker til roboter.
Peter Singer, en forsvarsanalytiker fra the Brookings Institution forteller i en artikkel hos LiveScience.com om hvordan militære roboter som er utviklet for alt annet enn kjærlige bånd likevel blir hengivne kompanjonger av soldatene.
Annonse
Han har skrevet boken Wired for War: The Robotics Evolution and Conflict in the 21st Century fra 2009 om droidenes rolle i krig.
Singer gir flere eksempler på soldater som knytter sterke bånd til robotene i sin avdeling – spesielt i bomberyddingslag, hvor fjernstyrte roboter hjelper til med å deaktivere bomber.
Han beskriver blant annet en soldat som med tårer i øynene spør en mekaniker om han kan sette Scooby Doo sammen igjen. Forsikringer om at soldaten skal få en ny robot hjelper ikke, han vil bare ha Scooby Doo.
– Det høres kanskje dumt ut, men man må huske at denne soldaten har vært igjennom den mest psykologisk ødeleggende opplevelsen som finnes, krig, forteller Singer.
– Roboten har reddet livet hans igjen og igjen.
Singer forteller også om en soldat som løp 50 meter under kraftig fiendtlig ild for å redde en fallen robot. Flere militære lag har til og med gitt sine roboter medaljer for heltemot og millitære begravelser.
Fra selroboter på pleiehjem og til militærdroner i krig. Vennskapet til våre mekaniske venner ser ut til å ha kommet for å bli.
