De fleste av dagens digitale radiokanaler har dårligere lydkvalitet enn på FM, hevder en rapport fra Universitetet i Oslo. Som å sammenligne epler og pærer, mener NRKs sendesjef Oddvar Kirkbakk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Sverre Holm"
Slik virker DAB
Denne Flash-animasjonen viser deg enkelt grunnprinsippene bak Digital Audio Broadcasting - DAB-radioen.
Klikk for å starte lydklipp!
DAB-lyden skjemmes av utsmurt stereobilde og ullen diskant. Dette går fram av en forskningsrapport som er laget av Sverre Holm ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
Holm har analysert frekvensområdet og stereobredden, og mener at selv musikk kjøpt over nettet på iTunes leverer bedre lydkvalitet enn kanaler som Alltid Klassisk.
Han har gjort målingene med en vanlig DAB-mottaker og analysert frekvensspekteret , men ikke gjort direkte målinger av signalet fra kringkaster før og etter kodingen.
Likevel mener han å kunne se av frekvenskurvene hvordan koderen arbeider, og hvordan lydsignalet blir påvirket av kodingen.
“Irriterende” lydkvalitet
De fleste radiokanalene sendes over DAB med datakapasitet på 128 kilobit/sekund. Dette gir i følge Holm en lydkvalitet som er dårligere enn god mottaking av FM.
I rapporten viser Holm til lyttertester gjort av Audio Engineering Society fra 1998. I følge disse lyttertestene vil lydkvaliteten i de fleste norske DAB-kanalene ligge i kategorien “irriterende”.
Holm mener at spesielt NRK P3 lider under den lave lydkvaliteten, da brukerne er krevende musikklyttere. Dessuten har unge mennesker gode ører og hører lett den ulne diskanten.
Kompromisser på grunn av plassmangel
Hovedårsaken til plassmangelen på DAB-frekvensene er den gamle standarden for digital lydkompresjon, i følge Holm. Ved å gå over til nyere standarder som MP3 eller AAC, kan langt flere kanaler med høy lydkvalitet få plass i DAB-båndene.
"Figurene viser frekvensspekteret direkte fra CD-plate (øverst) og via NRK P3 med bitrate 128 kilobit/sekund (nederst). Den blå, bakerste kurven viser styrken på monosignalet (summen av de to kanalene) mens den fiolette forrerste kurven viser styrken på stereosignalet. Bildet er hentet fra rapporten til Sverre Holm."
Brutte DAB-løfter
Holm understreker at han ikke er motstander av DAB-formatet generelt. DAB-mottaking er stort sett mye mer stabil under vanskelige forhold som i bil og mellom fjell, hvor FM skurrer og er nesten ubrukelig.
Det er løftene om god lydkvalitet han mener at kringkasterne ikke har oppfylt. I Stortingsmelding 62 fra 1997 forutsatte da også Kulturdepartementet høyere bitrater, med 192 kilobit/sekund som den laveste for stereosendinger.
DAB er bra nok
"Hans Petter Danielsen"
Leder for digitalradioutvalget Hans Petter Danielsen sier til forskning.no at kringkasterne har et pragmatisk forhold til lydkvalitet, der markedet må få være med å bestemme.
I følge Danielsen er det ikke riktig at Stortinget har stilt krav til bitraten i en radiokanal.
Radiokanalene som skal ha best lydkvalitet, som Alltid Klassisk og NRK P2, sender dessuten med en bitrate på 160 kilobit/sekund.
Annonse
I følge Danielsen har lyttertester vist at 160 kilobit/sekund gir en svært god lydkvalitet, og at nyere standarder som AAC og AAC+ bare gir gevinst ved mye lavere bitrater.
Bedre plass til sommeren
Snart vil dessuten kapasiteten i DAB-nettet bli bedre.
Hittil har bare en DAB-blokk med plass til et visst antall riksdekkende kanaler vært tilgjengelig over mesteparten av landet, men før sommeren skal den såkalte regionblokken få like stor dekning. Da vil endel kanaler flyttes over til regionblokken, og kapasiteten blir bedre.
Det er dessuten klargjort for langt flere frekvenser for DAB som kan tas i bruk i løpet av kort tid. Dermed kan både antall kanaler og kvaliteten økes dersom det er ønske om det, sier Danielsen.
Noen overgang til nyere standarder som AAC+ eller MPEG 4 er det dermed ikke behov for i det norske DAB-nettet, hevder Danielsen.
- Vi skal heller ikke overse at det er et stadig økende antall forøyde DAB-lyttere, som trekker fram enkel bruk, nye kanaler og lytting uten skurr og skrap, avslutter han.
Lyttertester i NRK
NRKs sendesjef Oddvar Kirkbakk kan fortelle at lydteknikere og programmedarbeidere har deltatt i subjektive lytterforsøk i et studio med dempede vegger og gode høyttalere.
Testene har vist at det er vanskelig å høre forskjeller mellom lineær lyd og 192 kb/s og i mange tilfelle også 160 kb/s, selv for kritisk materiale.
Ved 128 kilobit/sekund er forskjellene mer hørbare, særlig på kritisk materiale.
Han tilbakeviser også at radiokanalene sendes i 128 kilobit/sekund mesteparten av tiden. Dette skjer bare under distriktssendingene, da kapasiteten er fullt utnyttet, i følge Kirkbakk.
Annonse
AES-lyttertesten fra rapporten til Holm er fra 1998, og Kirkbakk mener at dagens DAB-kodere gir mye bedre kvalitet.
Haltende sammenligning
Kirkbakk stiller også spørsmål ved sammeligningen mellom DAB og FM. DAB kodes hos kringkaster og sendes transparent ut til senderne gjennom et moderne digitalnett.
FM-senderne mates derimot fortsatt med et gammelt digitalnett fra midten av 1980-tallet som forringer lyden i forhold til hva FM-senderne isolert kan yte.
- Å sammeligne DAB og FM blir omtrent som å sammenligne epler og pærer, sier Kirkbakk til forskning.no.
Referanser
Forskningsrapporten til Sverre Holm i pdf-format AES-lyttertesten det henvises til: G. A. Soulodre, T. Grusec, M. Lavoice, L. Thibault, “Subjective evaluation of state-ofthe- art two-channel audio codecs,” J. Audio Eng. Soc. 1998, vol. 46, no3, pp. 164-177.
