I dag blir kontakten til glødelampa trukket ut. Kritikerne kan imidlertid glede seg over at sparepæra bare er en overgang, for en ny type pære står allerede klar i kulissene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Helt slutt i 2012
Utfasingen av de velkjente og velbrukte pærene vil skje gradvis i månedene framover. Først stanser importen av de matte glødelampene, som nå utgjør mesteparten av det norske markedet.
Klare pærer på 100 watt og mer blir også forbudt å produsere og importere fra neste uke. Butikker og grossister kan likevel fortsette salget inntil lagrene er tømt.
Neste år står 75 W for tur. Og så går det slag i slag inntil også de svakeste klare utgavene på 25 W forsvinner i 2012. Da blir det totalforbud i Europa mot produksjon og import av alle tradisjonelle glødepærer.
Glødepæren varmer opp en glødetråd som sender ut lys.
Glødetråden er pakket inn i en glasskolbe der luften er delvis erstattet med en inaktiv gass som for eksempel argon.
Mellom 3-5 prosent av energien omdannes til lys, resten til varme.
Visste du
Sparepæren er i praksis et lite, bøyd neonrør. Røret inneholder kvikksølvdamp og er belagt innvendig med et fluorescerende lyspulver.
Når elektrisiteten kobles til, frigis elektroner som slår gjennom røret.
Når de støter sammen med kvikksølvatomer, dannes det UV-stråling, som omdannes til lys av det fluorescerende lyspulveret.
Lysfarge og fargegjengivelse til lysstoffrøret kommer an på den kjemiske sammensetningen av lyspulveret.
De fleste lysstoffrørene og sparepærene har en blanding av 3 lyspulvere, men man kan også finne lysstoffrør med 5 fargepulver.
Rør med 5 fargepulver reduserer lysutbyttet.
Flere arkitekter og museumsfolk har kritisert at vi 1. september skal si farvel til glødelampa. Fremover vil de 120 år gamle pærene ikke lengre være å finne i butikker innenfor EUs grenser.
Kritikkene av denne tvungne overgangen går på at sparepæren gir et mye dårligere lys enn glødelampa.
Paul Michael Petersen, som er professor II og forskningsleder på DTU Fotonik, er enig i at sparepæra ikke er like god som glødelampa, siden lyskvaliteten varierer en hel del hos de ulike sparepærene, og fargegjengivelsen ikke er like god.
Mindre CO2-utslipp
– Dagslys gir uten tvil det aller beste lyset. Ingen elektriske lyskilder gir et like godt lys. Vi har vent oss til glødelamper, og mange vil derfor merke at lyset er annerledes når man skifter ut glødelampa med en sparepære.
- Men vi kommer ikke bort fra at vi må skjære ned på energiforbruket, og energimessig er sparepæren et godt alternativ, sier han.
Man regner med at forbudet mot de matte glødelampene vil bety at man i EU vil slippe ut 15 millioner tonn mindre CO2 hvert år. Det tilsvarer 1,2 ganger Danmarks årlige CO2-utslipp.
Overgangsfenomen
Og hvis ikke kritikerne er helt overbevist om sparepæras fortreffelighet, så kan de varme seg ved tanken på at sparepæra ikke ser ut til å ville vare like lenge som forgjengeren.
Petersen mener nemlig at sparepæra bare er et overgangsfenomen.
LED-teknologien er kommet så langt at han tror det bare vil gå fem-seks år før det er LED-pærer som lyser opp under lampeskjermene våre.
– Glødelampa etterlater seg et tomrom, men det er bare fram til LED-pærene blir konkurransedyktige.
(Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)
- Overlegen teknologi
- LED er en ekstremt liten, kompakt lyskilde, som i tillegg til å bruke svært lite energi også har et svært lite materialforbruk, slik at den er på alle områder en overlegen teknologi.
- I fremtiden vil vi dessuten alle kunne bli lysdesignere, siden vi kan endre på fargetonen i LED-lyset, sier han.
Årsaken til at vi som forbrukere ikke har kunnet nyte godt av LED-lyset, er at man enda ikke har kunnet produsere LED-lys som er kraftige nok til belysning.
Men nå har utviklingen skutt fart.
Stadig mer effektivt
Annonse
– I de siste årene er effektiviteten til LED-lyset blitt fordoblet hvert tredje år. Mens vi tidligere brukte LED-lys til indikatorlamper i for eksempel mobiltelefoner, er de nå blitt sterke nok til at de kan avløse glødelampa, sier Petersen.
I laboratoriet kan Petersen produsere diodelys som fullt ut er på høyde med glødelampa, men prisen er ennå ikke konkurransedyktig, og det vil ta et par år før den blir det, mener han.
Til gjengjeld mener Petersen at vi – når vi kan sette LED-pærer i lampene våre – vil kunne innrette hjemmet vårt med lys på en helt annen måte enn i dag.
Fordi LED-pæren er en liten, kompakt lyskilde som ikke avgir noe særlig varme, vil vi kunne bygge lyset inn i møbler og vegger, og vi vil se noen helt nye, lette, nesten svevende lamper.
Det er altså lys i tunellen for sparepæras kritikere.
Fagfolk kan se forskjell
Prosjektleder på Experimentarium, Poul Kattler, har i mange år arbeidet med elektrisk lys og lysteknikk, og han har i 15 år laget en blindtest, hvor folk skal peke ut henholdsvis en glødepære og en sparepære under de samme, plisserte lampeskjermene.
– Min lille forbrukertest har overbevist meg om at det først og fremst er fagfolk som kan se forskjell på glødepærer og sparepærer, noe vanlige forbrukere slett ikke klarer.
- Derfor oppfatter jeg at kritikken av sparepærene kommer fra såkalte lyseksperter, som vil verne om det gode, fine lyset, som altså er glødepæren. Men faktum er at vanlige mennesker ikke kan se forskjell, sier han.
Forskjøvet mot rødt
Kattler forklarer at han har oppdaget at han skal være påpasselig med å lage to like oppstillinger av frukt som ikke har for mange gule og blålige farger. For hvis det er det vinner sparepæra nemlig i sammenligningen. De er nemlig utmerkede til å gjengi farger i den gule og blå toneskalaen.
Kattler mener at vi er så vant til glødepæra at alt annet virker som en dårlig etterligning. Han henviser til at glødepæra avløste parafinlampen og stearinlyset.
Annonse
– Og vi har vent oss til at elektrisk lys er forskjøvet mot den røde delen av fargespektret. Kanskje vil vi høste fordeler ved andre lysfarger enn de gulaktige, når glødepærene røyker ut, sier han.
- Kan oppleves som bedre
Faktisk mener han at de fleste vil oppleve at de ser bedre med sparepæra når de velger en sparepære som gir mer lys enn den glødepæren den erstatter. Så han tror at folk kan oppleve at de faktisk får bedre lys hjemme – og ikke dårligere.
– Museumsfolkene har blant annet kritisert forbudet mot glødepæra, men de profesjonelle kan godt finne energivennlige lyskilder som gir dem hele fargespekteret. Man må bare lære å bruke andre lyskilder, konkluderer Kattler.
