Den lille roboten veier bare sju gram, altså ikke stort mer enn et kronestykke. Likevel kan den sprette 27 ganger sin egen lengde, i kjempejump på 1,4 meter. Dermed når den 10 ganger lenger enn alle tidligere hoppende roboter.

Det kan bli nyttig, tror forskerne fra Laboratory of Intelligent Systems ved EPFL i Sveits, som står bak utviklinga av den lille sprettemaskinen.

- Hoppingen gjør at mikroroboter kan ta seg fram i mange typer ulendt terreng, hvor ingen andre gående eller kjørende roboter kan dra, sier professor Dario Floreano i ei pressemelding.

Han ser for seg at denne typen maskiner for eksempel kan jumpe fram som ørsmå redningsarbeidere i farlige og uframkommelige ulykkesområder.

Eller så kan vi utstyre en hel sverm av dem med solcellepaneler og knøttsmå måleinstrumenter, før vi sender dem ut i terrenget på en ukjent planet.

Inspirert av gresshopper

Forskerne lot seg inspirere av naturen da de bygde mokroroboten.

De etterlignet gresshopper, lopper og frosker. Alle disse skapningene har mekanismer for å lade opp masse energi i beina, for så å utløse all energien på en gang. Slik kan de få til noen skikkelige kjempehopp.

Roboten bruker på samme måte en liten motor til å spenne to fjærer på brystet. Når fjærene er helt stramme, løses de ut slik at maskinen skyter av gårde.

På denne måten kan roboten sprette hvert tredje sekund, i opptil 320 hopp før batteriene er flate.

Roboten ble presentert på IEEE International Conference on Robotics and Automation i Pasadena i California, 21. Mai 2008.