Testet speilene til Hubbles avløser

Romteleskopet James Webb skal erstatte det berømte Hubble-teleskopet. Nylig ble speilene til teleskopet testet ved minus 248 grader.

Publisert
Her blir seks av James Webb Space Telescopes 18 speilsegmenter gjort klar til flytting. De skal testes i temperaturer ned mot - 248 grader, for at forskerne skal se om delene tåler de ekstreme forholdene i rommet. Nedkjølingen vil ta fem dager. (Foto: NASA/MSFC/Emmett Givens)
Her blir seks av James Webb Space Telescopes 18 speilsegmenter gjort klar til flytting. De skal testes i temperaturer ned mot - 248 grader, for at forskerne skal se om delene tåler de ekstreme forholdene i rommet. Nedkjølingen vil ta fem dager. (Foto: NASA/MSFC/Emmett Givens)

Gjennom to tiår har romteleskopet Hubble levert fantastiske bilder fra det ytre rom. Men ingenting varer evig, og om fire år er det slutt for Hubble. Heldigvis står en ytterst kompetent avløser klar i kulissene, nemlig James Webb.

Mens speilet i Hubble har en diameter på 2,4 meter, vil romteleskopet James Webb ha et speil på hele 6,5 meter. Eller rettere sagt 18 speil, for hovedspeilet skal faktisk bestå av 18 mindre deler i tre forskjellige utforminger.

Og nylig var seks av de 18 sekskantede speilene klare til å bli testet. De ble transportert til Nasas Marshall Space Flight Center i Alabama, hvor de ble utsatt for en temperatur på minus 248 grader celsius.

Romteleskopet skal nemlig fungere ved denne temperaturen ute i rommet.

Ingen gjentakelse av Hubble-feil

NASA vil selvfølgelig gjøre alt for å unngå en gjentakelse av Hubble-fadesen, hvor det raskt etter oppsendelsen av romteleskopet viste seg at det var en feil på speilet.

Defekten ble reparert ved et oppdrag i 1993, og siden fulgte fire andre tokt for å oppgradere romteleskopet – den siste i mai 2009.

James Webb Space Telescope (Illustrasjon: NASA)
James Webb Space Telescope (Illustrasjon: NASA)

Men mens Hubble svever i en bane cirka 560 kilometer over jorden og derfor kan nås med romferger, blir det noe vanskeligere – for ikke å si umulig – å komme ut og reparere James Webb, som skal gå i bane rundt solen, 1,5 millioner kilometer fra Jorden. Så alt må fungere perfekt fra starten.

James Webb skal primært observere infrarødt lys fra universets barndom – de første stjernene og galaksene som ble dannet etter big bang.

Men teleskopet skal også gi opplysninger om dannelsen av stjerner og planetsystemer, og det skal rettes mot eksisterende planeter i vårt eget Solsystem, og mot eksoplaneter som kretser om andre stjerner.

Dansker er med i prosjektet

Det kommende romteleskopet er kalt opp etter James E. Webb, som var direktør for NASA fra 1961 til 1968. Han var en av hovedkreftene bak Apollo-programmet, og trakk seg tilbake få måneder før det første mennesket landet på Månen.

James Webb-prosjektet er et samarbeid mellom romfartsorganisasjoner i Europa, USA og Canada.

Referanse og lenker

NASA: James Webb Space Telescope

ESA: James Webb Space Telescope