Vitenskapskafeen er i gang igjen. I Bergen kan du diskutere når enkle svar blir for enkle og hvorfor. I Oslo får du anledning til å lære deg Einstein på en time.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den første vitenskapskafeen åpnet i Frankrike i 1997. Poenget er å få vitenskapelige kapasiteter ut av kontorer og laboratorier for å møte “vanlige folk”, og for å tilby vitenskap i en lett tilgjengelig og avslappet form.
Konseptet ble en suksess, og siden har slike kafeer poppet opp rundt i Europa. Nå har vi vitenskapskafeer både i Oslo og i Bergen. Det er gratis inngang.
Relativitetsteori for deg og meg
Relativitetsteori, kvantefysikk, strengteori. Eller hva med kvantekromodynamikk? Flotte ord, ikke sant?
For en legmann er fysikken er full av imponerende og ikke så rent lite mystiske begreper. De er nesten litt skremmende. Hva betyr alt sammen? Det høres jo litt vanskelig ut?
Kongen over alle disse begrepene er relativitetsteorien. Og nimbusen rundt navnet Albert Einstein er enestående. For mange er han selve definisjonen på et geni.
Hva var det han egentlig sa?
Det er 100 år siden Einstein revolusjonerte vårt verdensbilde, men hva var det egentlig som var så revolusjonerende? Emc2 kjenner vi alle. Men hva betyr det? Og hva er tidrommet forresten?
For å forklare hva Einstein sa har vitenskapskafeen i Oslo fått tak i Gaute Einevold og Øvind Grøn.
De to professorene er kjent for å klare forenklingens kunst og for å nå sitt publikum. De innrømmer likevel at det er en grunn til at det normalt tar et halvt år å jobbe seg gjennom teorien.
"Albert Einstein ble et ikon. 50 år etter sin død er navnet hans kjent over hele kloden, og man kan stadig se postere og bilder av mannen. Ansiktet og navnet gir en umiddelbar betydning. Time Magazine kåret i 1999 Einstein til 'Århundrets person'. Kan Einevold og Grøn forklare deg det viktigste i Einsteins relativitetsteori?"
Einstein på en time
Så utlært fysiker blir man ikke i løpet av kvelden. Men er du ikke fysiker fra før, vil nok aha-opplevelsene kunne bli mange. Du får en anledning til å få litt grep om en av vitenskapens virkelige milepæler.
Kanskje vil du kunne smake den deilige, undrende følelsen fra barndommen når du så opp på stjernene og tenkte så du nesten ble litt svimmel - på planeter og stjerner og galakser. På at verden var ufattelig stor. Ufattelig og stor.
Enkelhet og kompleksitet
En av undertegnedes store leseropplevelser var en side av Søren Kierkegaard. Utrolig elegant forklarte han meg hvorfor en meddelelse ikke kunne være enklere enn dens innhold. Det var nesten et kompleksitetens evangelium i en meget finurlig og kompleks form som i seg selv illustrerte poenget.
Men så var jeg jo enig også, da?
På vitenskapskafeen i Bergen skal biokjemikeren og vitenskapsteoretikeren Roger Strand dra med publikum til en idédugnad om enkelhet og kompleksitet i sin alminnelighet.
Annonse
Menckens lov
Man skal ikke gjøre ting for vanskelig heller, så når er det bra med “enkle løsninger”?
Og når blir det enkle for enkelt?
Henry Louis Menckens formulerte en lov:
- For ethvert menneskelig problem finnes det en enkel og elegant løsning, og den er alltid gal.
Det er jo en tankevekkende lov. Men den er kanskje litt for enkel? Møt opp!
Vitenskapskafeen
Vitenskapskafeen i Oslo går av stabelen den siste onsdagen i hver måned kl. 18:00 på Oseania (tidligere Resepten) i Prinsens gate 22. Kart. Einevold og Grøn kommer 26. januar.
Vitenskapskafeen i Bergen arrangeres siste tirsdag i hver måned på Hectors Hybel i Vaskerelven 14. Roger Strand kommer 25. januar.
Afsluttende uvidenskabelig Efterskrift til de philosophiske Smuler af Johannes Climacus, udgivet af S. Kierkegaard. I undertegnedes utgave tror jeg det var side 76.
