I en forskningsartikkel i tidsskriftet Evolutionary Systematics, skriver forskere at de har klassifisert fem nye edderkopp-arter i Australia.

Artene er i familien Salticidae, også kalt hoppeedderkopper. Edderkoppforskerne bak studien forklarer at edderkopper fra denne familien lever over hele Australia. De er ofte vakre og fargerike.

Lite er likevel kjent om edderkoppenes mangfold og biologiske klassifisering. Dette ville forskerne gjøre noe med. Flere ble navngitt etter kjente personligheter.

Oppkalt etter moteikon

De nylig klassifiserte artene består blant annet av en edderkopp som er oppkalt etter det tyske moteikonet Karl Lagerfeld (1933-2019). Edderkoppen har fått navnet Jotus karllagerfeldi.

– Jotus karllagerfeldi er en sort og hvit edderkopp som gjorde at vi umiddelbart tenkte på Karl Lagerfeld og hans signaturlook, sa araknolog Danilo Harms fra Universitetet i Hamburg til avisa The Guardian.

Edderkoppens store, svarte øyne minner om Lagerfelds solbriller, og de svarte og hvite beina minner om moteikonets kjente krage, ifølge forskerne.

Karl Lagerfelds hoppeedderkopp ble funnet blant edderkopp-eksemplarer som er blitt bevart ved universitetet i Hamburg.

Edderkoppene er del av en historisk samling som opprinnelig ble opparbeidet av Johann Cesar Godeffroy, en nysgjerrig og velstående handelsmann fra Hamburg. Han finansierte flere ekspedisjoner til Australia på 1800-tallet.

De nyklassifiserte Jotus-edderkoppene er også Jotus fortiniae og Jotus newtoni som også ble oppkalt etter inspirerende personer. Ellen Fortini; lærer, molekylærbiolog og vitenskapsformidler, og Mark Newton; naturforsker og fotograf.

Alle de nye artene ble funnet i Godeffroy-samlingen eller blant hoppeedderkoppene på Queensland Museum.

Edderkopper uten nett

En av jotus-edderkoppenes interessante egenskaper, ifølge forskerne bak studien, er de store teleskopiske øynene, som gir godt gangsyn.

Jotus-artene trenger godt syn for å skaffe seg mat. De spinner nemlig ikke edderkoppnett, men jakter i åpent landskap. De har utviklet seg til å bli raske og smidige jegere, og er i stand til å hoppe korte avstander, ifølge pressemeldingen.

Barbara Baehr ved Queensland Museum forteller i pressemeldingen at mer enn 70 prosent av Australias edderkopper fortsatt er uklassifiserte. Rundt 3500 arter har hittil blitt klassifisert, og forskerne mener at tallet til slutt vil nå over 10 000 arter. Hittil er lite kjent om mangfoldet deres, og hvordan de kan klassifiseres.

Danser til seg make

– Hoppeedderkopper er blant noen av de vakreste edderkoppene i Australia, sier Baehr.

De hann-hoppeedderkoppene er kjent for sin paringsdans, der de bruker lange og, til forskjell fra Jotus karllagerfeldi, fargerike buster på bena.

De fem artene er nære slektninger av de australske påfugledderkoppene. Disse utfører også en karakteristisk paringsdans for å forføre.

Du kan se paringsdansen her:

50 år siden ny art

Edderkopp-ekspert Harald Løvbrekke forteller at det er vanlig å navngi edderkopper med to navn. Først slektsnavn, og så et valgfritt artsnavn.

At edderkopper oppkalles etter kjente personer er ikke helt uvanlig. Løvbrekke nevner en edderkopp som har blitt oppkalt etter musikeren John Lennon; Lumba Lennoni.

I Australia, Asia og Afrika kommer det stadig nye arter. I Norge er det derimot liten sjanse for nye oppdagelser.

– Den nyeste arten ble funnet for femti år siden, forteller han.

Han forteller at vi har registrert rundt 620 arter i Norge, og rundt 40 000 i hele verden.

– Vi estimerer at det er rundt 100 000 totalt. Det blir hele tiden oppdaget og beskrevet nye arter, forklarer han.

Hoppeedderkoppen er den det blir registrert flest av.

– Vi har hoppeedderkopper i Norge også, men de er ikke like fargerike som i Australia. Vi har heller ikke de som løfter en fargerik bakpart for å forføre, avslutter han.

Referanse:

Baehr, Schubert, Harms. Publisert 18. juni 2019. The Brushed Jumping Spiders (Araneae, Salticidae, Jotus L. Koch, 1881) from Eastern Australia. Evolutionary Systematics. Doi: http://dx.doi.org/10.3897/evolsyst.3.34496

Les også

Rumpehumor og forskersjalusi avsløres i navn på arter

Når forskere finner en ny art, må de gi den et navn. Det gjør de med både humor og følelser. Noen ganger skjuler det seg også kraftige fornærmelser i artsnavnene.