Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Edderkoppene ble merket med fargekoder i akrylmaling på ryggen. (Foto: Lena Grindsted)
Maur, bier, veps - og ikke minst mennesker - er blant de som gjør det. De får samfunnshjulene til å gå rundt ved å fordele oppgavene som må gjøres.
Noen tar vare på de yngste, noen ordner med mat, mens andre håndterer gruppas forhold til andre land.
I insektenes verden, har det å fordele oppgaver vist seg å være både effektivt og smart. I noen insektsamfunn får et insekt en jobb som står til alderen, og man har også sett at noen fysisk sett passer til jobben sin.
Nå viser forskere, deriblant Lena Grindsted og Trine Bilde ved Aarhus Universitet, at edderkopper i en koloni der alle er like gamle, kan spesialisere seg i tråd med personligheten - eller edderkoppligheten sin, om du vil.
Først ble plastboksene hengt opp i busker, med lokket åpent, for å la edderkoppene få bygge fellenett med utgangspunkt i boksen. (Foto: Virginia Settepani)
Forskerne ville teste hvilke individer i edderkopp-arten Stegodyphus sarasinorum som får i oppgave å fange mat til resten av kolonien.
De plukket ut 40 tilfeldige edderkopper fra 16 kolonier i India, og førte dem til nye kunstige bo, i form av 16 plastbokser. Edderkoppene ble merket med fargekoder i akrylmaling på ryggen.
Før hovedeksperimentet kunne begynne, var det tid for personlighetstesten. Hver og én av edderkoppene ble undersøkt for aggressivitet og dristighet.
Det gjorde forskerne ved henholdvis å gi dem en blås med en øreskyller for babyer - det første av to kreative hjelpemidler som forskerne brukte - og å pirke borti dem med en tregjenstand.
Deretter ble enkeltedderkoppene rangert etter de to offensive egenskapene.
Nettets voktere
Nå skulle edderkoppene testes i en simulert bytteinnhentingssituasjon. Først ble plastboksene hengt opp i busker, med lokket åpent, for å la edderkoppene få bygge fellenett med utgangspunkt i boksen.
Da det var klart, festet forskerne et blad midt på nettet, og - med det kommer vi til det andre kreative forskningshjelpemiddelet - holdt et vibrerende sexleketøy med flere intensitetstrinn, borti nettet for simulere et spiselig vesens krasjlanding.
Så ventet de på reaksjonen fra de inni boksen.
Raskt kom en gjeng edderkopper stormende ut. Da var det bare for forskene å skrible ned hvilke individer det var som ilet til for å hale med seg byttet tilbake til felles bespisning i kolonien.
Edderkoppene angriper en inntrenger. (Foto: Virginia Settepani)
Dette forsøket gjentok forskerne ti dager på rad, og rapporterer at ja, det var et mønster i hvem av edderkoppene som gjorde hva, ifølge forskernes artikkel.
Faste innhentere
Annonse
For det første var det stor forskjell på hvor ofte de forskjellige edderkoppene var med på å angripe byttet ute i nettet. Det var edderkoppene som scoret høyt i testen av dristighet, som ofte kom først ut av boksen for å angripe fangsten.
Det var også disse som først gikk til angrep på byttet, ifølge resultatene.
Store individer var også ofte blant de første til å komme ut av boksen, mens det å være aggressiv ikke kunne knyttes til noen av disse handlingene på samme måte.
Forskerne festet et blad i edderkoppnettet og vibrerte for å simulere et fanget insekt. (Foto: Virginia Settepani)
Kanksje er det sånn at aggressiviteten mot en rovdyrtrussel, som testen til forskerne simulerte med pirkegjenstanden, ikke er den samme som slår inn overfor et byttedyr, skriver forskerne i artikkelen, som er publisert i Proceedings of the Royal Society B.
Sosiale insekter i Norge
Vi har ikke sosiale edderkopper i Norge - derfor finner man sjelden store klynger med disse åttebeinte sjarmørene.
Derimot har vi bier, som er sosiale insekter, og som det forskes på blant annet ved laboratoriene til forskeren Gro Amdam, ved Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, og ved Arizona State University.
