Svepeedderkoppen er skjør, engstelig og helt ufarlig, forsikrer forsker Kenneth Chapin.  (Foto: Kenneth Chapin)
Svepeedderkoppen er skjør, engstelig og helt ufarlig, forsikrer forsker Kenneth Chapin. (Foto: Kenneth Chapin)

Denne er ikke farlig

Møt det digre edderkoppdyret som selv biologene vet lite om.

Publisert

Når mørket faller på, kommer den ut:

Svepeedderkoppen.

Disse nattaktive edderkoppdyra lever i tropiske og subtropiske strøk, og kan bli imponerende svære.

Rekorden er visstnok rundt 60 centimeter i beinspenn, skjønt det også skyldes at ett av beinparene er ekstremt lange og tynne. Derav navnet svepe.

Men selv om de digre dyra er svært så iøynefallende, visste selv biologene lite om dem før år 2000. Selv i dag er mye ukjent. Derfor har Kenneth J. Chapin og Eileen A. Hebets nå samlet både egne og andres observasjoner, i en artikkel publisert i edderkopptidsskriftet Journal of Arachnology.

Spiser kolibrier

Der kommer det altså fram at svepeedderkoppene spiser både insekter, kjempeedderkopper, firfisler og kolibrier. Jaktteknikken ser ut til å bestå av å vente helt stille, med de tornekledde skrekk-klørne utstrakt og klare til hogg.  

Noen observasjoner tyder på at svepeedderkoppene heller ikke sier nei takk til en jafs eller to av hverandre. For eksempel etter en real slåsskamp om et territorium.

Derimot ser det ut til at hunnene er omsorgsfulle mødre. De bærer med seg avkommet på ryggen i uker, av og til måneder, som en herlig grøt av edderkopper oppå en edderkopp.

Det kan også se ut til at noen av artene fortsetter å leve i grupper etter at de blir voksne.

Ikke farlig

Svepeedderkoppene ser ikke helt god ut. Mer som en ulykksalig krysning mellom en edderkopp og en skorpion. Dermed er det kanskje ikke så rart om mange har trodd at de er giftige og farlige.

Men det er de altså ikke.

Ifølge Chapin er disse dyra derimot skjøre, sjenerte og engstelige for oss.

Men åpenbart ikke mer engstelige og sjenerte enn at man får ha dem på ryggen når man skal ta forsker-selfie. I en mørk hule i Puerto Rico. Sammen med et ukjent antall flaggermus, slanger, edderkopper og kakerlakker.

Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så rart at biologene ikke har visst spesielt mye om svepeedderkoppen tidligere.

Referanse:

K. J. Chapin & E. A. Hebets, The behavioral ecology of amblypygids, Journal of Arachnology, mars 2016.