Du grønne glitrende

Fine norske familier hentet juletreet inn i stua for første gang på begynnelsen av 1800-tallet. Mulig de hadde tenkt seg litt bedre om dersom de hadde visst hvor mange småkryp som overvintrer i grantrær.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Mon tro om småkrypene undrer seg over alt glitteret når de kravler seg omtåket ut av julegrana i stua."
"Mon tro om småkrypene undrer seg over alt glitteret når de kravler seg omtåket ut av julegrana i stua."

Man slipper å føle seg alene med et juletre i hus. De som tror det eneste de drasser med seg inn i stua er halvannen meter sterkt overpriset granbar må nemlig tro om igjen.

Sammen med treet følger rundt 20 000 småkryp av ulike slag - spesielt insekter og edderkoppdyr.

Småkryphotell

Mange av dem hviler om vinteren i små hulrom og sprekker eller knopper i treet, og venter på varmere tider. Det er for eksempel fullt mulig at en svimmel sommerfugl sjangler ut fra granbaret mens familien Nilsen river papiret av gavene.

- Litt tidlig, men het og god, tenker den kanskje om det den tror er våren.

Egentlig er det bare stuevarmen som har lurt stakkaren - rett i en dødsfelle. Klimaet i en julestue er nemlig ikke noe særlig hyggelig for småkryp. De nyvåknede må forholde seg til tørr luft og næringsmangel, og de fleste av dem stryker med rimelig kjapt.

Egg, larver, pupper og voksne

Dyrene i grantreet overvintrer oftest som egg, men i sprekker i eller under barken kan vi også finne dyr som overvintrer i larvestadiet, i puppestadiet eller som voksne.

- Det følger med en hel haug med dyr og småorganismer, men vi kan like gjerne konstatere det med en gang: De er ikke farlige dyr, og det er ingen grunn til å sprøyte eller hive ut treet, eller å kjøpe plast isteden, sier førstekonsulent Torstein Kvamme ved Norsk institutt for skogforskning.

For det første dør de fleste på grunn av at de ikke takler det plutselige temperaturspranget, og om de skulle våkne vil de fleste dø fordi de tørker ut i stueklimaet.

Biller og sommerfugler

"- Her ser det fint ut, tenkte småkrypet, intetanende om den ublide skjebne som ventet i det dehydrerende julestueklimaet hjemme hos familien Nilsen."
"- Her ser det fint ut, tenkte småkrypet, intetanende om den ublide skjebne som ventet i det dehydrerende julestueklimaet hjemme hos familien Nilsen."

- De dyrene som er litt større og synlige uten mikroskop vil være ganske sporadiske. Mange tror for eksempel at barkebiller følger med juletreet, men dette er dyr som går på døde og svake trær, ikke så ofte på friske og grønne, sier Kvamme.

For det meste er det små bartremidd og bartrelus som har tatt plass i treets skudd og nåler. De fleste juletredyrene er mikroskopiske.

- Og det er ingen fare for potteplantene, med mindre du har grantrær i vinduet, da - eller kanskje bonsaitrær, sier Kvamme.

Sjokoladen er trygg - i alle fall for småkrypene

Han kan også berolige oss med at dyrene ikke vil komme til å spise av sjokoladen man legger fram i anledning høytiden.

- Om sjokoladen din blir borte vil jeg heller spørre lillebror. Insektene går heller ikke på treverk eller møbler, konstaterer Kvamme.

Grønn beskyttelse

Skikken med juletrær stammer fra Tyskland hvor den går helt tilbake til 1500-tallet. Det eldste kjente kildeskriftet som forteller om juletrær stammer fa Strassburg i Elsass i 1605. I løpet av 1700-tallet spredte juletreet seg fra Elsass og utover Tyskland, og det fikk etter hvert både juletrelys og betlehemsstjerne.

De første norske juletrærne ble hentet inn av velstående familier i Kristiania, dit skikken hadde kommet fra Danmark. Selv om de tok grantreet med seg inn i stua på 1800-tallet, fikk ikke juletreet innpass i de fleste hjem her i landet før på 1900-tallet.

Å hente inn noe grønt fra skogen for å pynte til årsfest var gammel sedvane over hele Europa. Man tenkte seg at det var livgivende med einer, furu- eller grankvister, og at det tok noe av makten fra de onde kreftene som herjet rundt juletider.

Plantet rogn i stua

Kilder fra rundt 1850 forteller for eksempel om bønder i Telemark som hentet et rognetre fra skogen med rot og topp, som ble plantet inne i et hjørne av røykstua. Ut fra når og hvordan treet begynte å slå knopper, mente man å kunne si noe om hvordan våren og sommeren ville bli.

Med slike gamle tradisjoner i bakhodet, er det ikke vanskelig å tenke seg hvorfor juletreet fikk fotfeste i Norge.

Avgudsdyrkelse

Mye rart er fortalt om juletreets barndom i Norge. Før gran og furu tok over hele opplegget, kunne man for eksempel se kvister og busker av einer spikret til veggen, bundet til en sengestolpe eller surret rundt en kjepp og plantet midt på golvet. Det var ikke treets art og utseende som betydde mest, men aktivitetene som var knyttet til det.

Kirken syntes ikke om den rare tradisjonen å sette et pyntet tre inn i stua. I enkelte samfunn var det forbudt med juletre, fordi det ble oppfattet som avgudsdyrkelse. Skikken med å gå rundt treet var enda verre å svelge. Men tradisjonen ble mer populær for hver jul som gikk.

Etter annen verdenskrig hadde de fleste som feiret jul et tre i stua, men på enkelte steder i Norge var det ikke vanlig før langt utpå 1950-tallet.

Over 90 prosent har juletre

"Mon tro om småkrypene undrer seg over alt glitteret når de kravler seg omtåket ut av julegrana i stua."
"Mon tro om småkrypene undrer seg over alt glitteret når de kravler seg omtåket ut av julegrana i stua."

Når det gjelder valg av juletre er nordmenn ganske tradisjonsbundne. En undersøkelse gjort av Norsk Gallup i 1998 viste at over 90 prosent av husstandene har juletre, og at hele 64 prosent helst vil ha gran.

Ti prosent bruker edelgran (som holder litt bedre på barnålene), åtte prosent vil ha furu, mens åtte prosent varierer hvilken type tre som får plass i stua. Av de siste ti prosentene er det noen som velger plast, mens andre dropper hele treet.

Matpynt

Den første juletrepynten man hang på treet var kaker, epler, søtsaker, appelsiner, nøtter (i julekurvene) og papirblomster. Juletreet var et gavetre, og gavene skulle høstes ved julens avslutning - vanligvis trettendedag jul.

Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trukket ut til hårtykkelse, og valset flate. Produksjonsmetoden ble forsøkt holdt hemmelig, uten hell, og i Tyskland ble glitter tatt i bruk som juletrepynt. Glitter er blant den eldste juletrepynten.

Hva skal man ha i toppen?

Å sette stjerne i toppen har først og fremst slått gjennom som tradisjon i vårt århundre. På 1800-tallet kunne det stå et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Vanligst var likevel en engel. Juleengelen var tyske protestanters alternativ til den katolske St. Nikolaus.

Flagg på juletreet ble vanlig på 1800-tallet. Juletreet ble innført under det moderne nasjonale gjennombrudd, og flagget fikk en naturlig plass.

Friluftsjuletreet

Det første friluftsjuletreet i moderne tid ble satt opp i New York i 1912, og noen år seinere ble et lignende tre reist på Youngstorget i Oslo av Indremisjonen. Desember 1919 tentes julegrana til Frelsesarmeen på Universitetsplassen.

Etter hvert har skikken med store, opplyste juletrær spredt seg til alt fra plasser, torg, gater og jernbanestasjoner, til varehus og båtmaster.

Powered by Labrador CMS