Nyoppdaget havslangeart mesker seg med fiskeegg på de australske korallrevene. Utbredelsen av arten kan gi et helt nytt innblikk i dyrelivet i disse farvannene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den nyoppdagede havslangearten Aipysurus mosaicus ligner til forveksling arten Aipysurus eydouxi, men er altså noe helt for seg selv. (Foto: Arne Redsted Rasmussen)
Fakta:
Havslanger er en av naturens eldste oppfinnelser.
De første havslangene oppsto mens dyrelivet enda var ungt, for flere hundre millioner år siden, men disse døde ut. De havslangene vi finner i havene i dag, beveget seg ut i vannet for omkring ti millioner år siden og er fremdeles i utvikling.
Forteller om korallrevenes tilstand:
Kartlegningen av havslangearter er viktig fordi antallet og utbredelsen forteller om tilstanden i havet. Innenfor biologien omtaler man slike arter som indikatorarter.
Hvis de forsvinner, er det et symptom på at det er noe galt.
Den nyoppdagede arten lever for eksempel av fiskeegg, så hvis den begynner å forsvinne, kan det være fordi fiskene er forsvunnet fra dette revet.
Utbredelsen sier altså noe om hvordan revet og det omkringliggende dyremiljøet har det.
Danske og australske forskere har nylig funnet et prakteksemplar av en helt ny havslangeart. Siden den er prydet med vakre mosaikker nedover ryggen, har forskerne døpt arten Aipysurus mosaicus.
– Det interessante er at den har svømt rundt foran nesen på oss lenge uten at vi har oppdaget den, forteller Arne Redsted Rasmussen, førsteamanuensis ved Det Kongelige Danske Kunstakademis skole for Arkitektur, Design og Konservering (KADK).
Han undersøkte faktisk et eksemplar av arten allerede i 1993, men klassifiserte den gang slangen som en velkjent art.
– Nå har jeg funnet flere eksemplarer de med samme spesielle egenskapene og kan konstatere at det er en helt ny art, noe som kommer som en enorm overraskelse, sier han.
Kresen slange
Arne Redsted Rasmussen og kollegene hans har fanget inn flere eksemplarer av arten under ekspedisjoner til området de siste årene. De utforsket slangene i stor detalj ved å kartlegge mønstrene på ryggen, kraniumstruktur, fargemønstre, DNA og mageinnhold
Undersøkelsene avslørte at dyret hadde flere enestående egenskaper.
– Aipysurus mosaicus er en av bare tre arter som bare lever av fiskeegg, som den sporer opp i revene på havets bunn, og dessuten viser DNA og mønstre også særegne forskjeller. Hjertet viste seg også å ha en annerledes plassering enn i kjente arter, forteller Rasmussen.
Forskjellene ligger i detaljene
Det store spørsmålet var når den ukjente arten oppsto. Forskerne brukte DNA for å undersøke dette. Det viste seg at Aipysurus mosaicus hadde særlig store likheter med en annen art, Aipysurus eydouxi.
Forskerne har sammenlignet eksemplarer av den nye arten med velkjente arter for å kartlegge alle forskjeller. Det krever dyp innsikt i de enkelte artene for å vite hva man skal se etter, altså hvor eventuelle forskjeller kunne være. (Foto: Arne Redsted Rasmussen)
De to artene gikk hver sin vei for årtusener siden. Og oppsplittingen var endelig, for Rasmussen og kollegene hans har ikke funnet et eneste eksemplar med sammenblanding av de to artene i genene.
Noen ganger fortsetter to arter å pare seg med hverandre, men det er ikke skjedd i dette tilfellet. Det er litt av et mysterium hvordan de kan holde seg skilt når de lever i samme område og på mange måter er så like.
– Men de små forskjellene er nok til at de har fått hver sin atferd, sier Rasmussen.
Gled fra hverandre
Oppdagelsen av den nye arten er ikke bare interessant for slangenerder, men kaster også lys over store biologiske problemstillinger, som for eksempel hvordan nye arter oppstår.
Man vet at nye arter blant annet oppstår når to grupper av samme art blir atskilt fysisk – for eksempel hvis fastlandsdyr havner på en øy. Gjennom flere generasjoner vil to gruppene da bevege seg vekk fra hverandre. Når de møtes igjen, verken kan eller vil de pare seg innbyrdes.
– Oppdagelsen vår tyder på at nye arter også kan dannes på en annen og oppsiktsvekkende måte – mer om dette senere, når vi har fått analysert dataene våre i større detalj, avslutter Rasmussen.
