Tigere skal finne kjærligheten i avføring

Når to tigere settes sammen i en zoologisk hage, oppstår det ikke alltid søt musikk og små tigerunger. Et nytt prosjekt vil se om urin og avføring kan avsløre om tigrene har den rette kjemien til å bli brakt sammen.

De tre tigrene i Københavns Zoo er av underarten sibirtiger (Panthera Tigris altaica). De er en del av en svært truet art: Man mener at høyst 400 individer lever i naturen. (Foto: Colourbox)
De tre tigrene i Københavns Zoo er av underarten sibirtiger (Panthera Tigris altaica). De er en del av en svært truet art: Man mener at høyst 400 individer lever i naturen. (Foto: Colourbox)

Tigere (Panthera tigris) er kresne når de skal velge partner. Det kan være vanskelig å drive avl: Hvis en hann og en hunn blir plassert sammen, er det ingen garanti for at resultatet blir små, stripete unger.

Derfor vil Københavns zoologiske hage, i samarbeid med Københavns Universitet, skape en datingservice for tigere.

I stedet for profiler med bilder og personlige opplysninger er tjenesten basert på urin- og avføringsprøver.

Ideen utforskes i et prosjekt som fortsatt er i oppstartsfasen, men hvis det fungerer, kan det gi inntekter til de zoologiske hagene og forhåpentligvis flere tigerunger i anlegget.

Viktig arbeid

93 prosent av de opprinnelige leveområdene til tigrene er forsvunnet, og det lever i dag bare omkring 3000 tigere i naturen, forklarer Christina Lehmkuhl Noer, som er forsker ved Københavns Universitet.

Det finnes omkring 2000 tigere i avlssamarbeidet i zoologiske hager verden over, så det er nødvendig med et effektivt avlssamarbeid hvis tigeren skal bevares.

Det er bakgrunnen for Christina Lehmkuhl Noers doktorgradsprosjekt om tigerdating.

Avføring og urin skal vekke interessen

Prosjektet går ut på å undersøke om hunntigere kan velge en make ut fra duftprøver i form av urin og avføring fra forskjellige hanntigere. Dette er aldri blitt prøvd før.

Metoden kopierer dyrenes atferd fra naturen, hvor de som regel lever spredt over store områder. Hannen markerer sitt nærværet og avslører kvalitetene sine gjennom urin og avføring som hunnen kan snuse på.

Hvis hun liker det hun lukter, blir hun i området og tillater paring.

– Det er for det meste hunnen som velger make, fordi det er hun som tar den store risikoen det er å bære en unge. Det krever både krefter og tid, så hunnene er temmelig kresne, sier Noer.

Dagens metoder fungerer ikke

Sibirtigeren er den største av de seks nålevende tigerartene. Den har levd i store områder i det østlige Sibir, samt det nordlige Kina og hele Korea-halvøya. Nå finnes den bare i den russiske Amur-regionen og svært få steder i Kina og Nord-Korea. Krypskyting og tap av leveområder er de største truslene mot sibirtigeren. (Foto: Jeppe Wojcik)
Sibirtigeren er den største av de seks nålevende tigerartene. Den har levd i store områder i det østlige Sibir, samt det nordlige Kina og hele Korea-halvøya. Nå finnes den bare i den russiske Amur-regionen og svært få steder i Kina og Nord-Korea. Krypskyting og tap av leveområder er de største truslene mot sibirtigeren. (Foto: Jeppe Wojcik)

I zoologiske hager matcher man i dag tigere ved å se på avstamning og gener. Så håper man at tigrene passer sammen når de møtes.

– Tigrene velges ut fra hvilke gener de kan bidra med. Man ser på innavlskoeffisienten, hvor gamle de er, og hvor fertile de er. Og så ser man på hvor i verden de befinner seg og dermed hvor langt de må transporteres, sier Noer.

Men metoden er ikke effektiv.

– Målet er jo alltid at det skal bli unger av det. Hvis det ikke lykkes, må man sende inn en ny hann. Det er viktig at tigrene lever så naturlig som mulig, sier Noer.

Prøves ut på mink

Noer går imidlertid ikke i gang med tigrene med det første. Metoden skal først testes på mink, som deler atferdsmønster med tigere og andre rovdyr.

– Mink er også solitære rovdyr. De har egne territorier og bruker duftmarkering til å merke det. Derfor kan de brukes som modell for tigere, forklarer hun.

Hun vil presentere en hunnmink med duftmarkeringer fra to eller tre hanner. Deretter får hunnen mulighet til å gå inn i burene til en av de tre hannene.

Spørsmålet er om hun velger den hannen som avleverte luktprøven hun viste mest interesse for. I så fall kan man trolig bruke prøvene for å finne den beste partneren.

Trenger personlighetstest

Et annet element i datingprosjektet er å utvikle en form for personlighetstester for tigere.

– Det finnes allerede atferdstester hvor man har undersøkt hvordan tigrene reagerer på forskjellige ting, for eksempel nye ting i anlegget. Men de er aldri blitt laget med henblikk på avlssamarbeid, sier Noer.

Det er ikke alltid lett å finne en tiger man liker. Men det håper Christina Lehmkuhl Noer å gjøre noe med. Tanken er at hunntigeren blir presentert for duftprøver fra flere hanntigere. Ut fra hunnens respons kan man forhåpentligvis se hvilken hun foretrekker. (Foto: Jeppe Wojcik)
Det er ikke alltid lett å finne en tiger man liker. Men det håper Christina Lehmkuhl Noer å gjøre noe med. Tanken er at hunntigeren blir presentert for duftprøver fra flere hanntigere. Ut fra hunnens respons kan man forhåpentligvis se hvilken hun foretrekker. (Foto: Jeppe Wojcik)

Hun forklarer at man har forsket på personlighet og partnervalg og funnet at noen dyr også baserer partnervalget på personlighet, altså at hunner går etter en hann som passer til sitt eget temperament.

– Hvis man vet at en gitt hunntiger går etter en bestemt type hann, så kan man jo velge ut de riktige hannene å sende prøver fra, sier hun.

– Det kunne være interessant å se hvordan hunnene velger og så kryssreferere det med hannenes personlighet. På den måten kunne jeg lage noe som minner om en internasjonal tiger-datingside, sier hun med et smil.

Ikke noen sikker match

Christina Lehmkuhl Noer vet at duftmarkeringer kan røpe mye om det dyret som har etterlatt dem. Så teoretisk sett burde systemet virke.

– Men derfor er det jo ingen garanti for at tigrene finner hverandre. Det er også vanskelig å bevise at det virker, siden det er vanskelig å lage nok forsøk med tigere, som det er så få av. Det er her minken kommer inn i bildet, sier hun.

– Det første målet er å bevise at det fungerer med mink, sier hun.

Ingen problemer i Københavns Zoo

I Københavns Zoo har de for øyeblikket ikke problemer med å få avlsarbeidet til å fungere for tigrene. De to hunnene de har, kommer fra en tidligere hann.

Zoolog Mikkel Stelvig forteller at den nye hannen har paret seg med de to hunnene.

– For vårt vedkommende er det ingen problemer med selve paringen. Men vi kan se en generell tendens i andre zoologiske hager til at tigrene ikke gjør det passerne vil, sier Stelvig.

Han forklarer at avlssamarbeidet på europeisk plan er styrt av en koordinator i London, og at de zoologiske hagene følger anbefalinger herfra når de skal sette sammen tigere.

– Men det er en del som tyder på at tigrene bruker kriterier vi ikke kjenner, sier han.

Det er derfor Københavns Zoo er interessert i å undersøke om man kan matche tigrene ved avføringsprøver.

Dessuten er det ikke unormalt at tigerunger dør etter fødselen hvis ikke moren er i stand til å passe dem. Det har skjedd for begge de to tigerhunnene i Københavns Zoo, og med de tigertrillingene som ble født i Odense Zoo sommeren 2012. 

Penger å spare

Hvis forsøket virker, kan det være mye å spare for de zoologiske hagene. Christina Lehmkuhl Noer arbeider med en såkalt næringsdoktorgrad. Da er det et krav at prosjektet skal inneholde et økonomisk element.

– Det er vanskelig og dyrt å transportere tigere. Det er selvsagt mye billigere å sende urin og avføring, sier Christina Lehmkuhl Noer.

Det koster minimum 3000 euro å transportere en tiger fra et sted i Europa til et annet. Dessuten er det svært stressende for tigrene å bli bedøvet, plassert i en kasse og transportert over store avstander.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS