Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Steinkobben Henry kan – uten å kunne se eller høre – følge i kjølvannet av en fjernstyrt miniubåt og vurdere størrelse og fasong på objekter i bevegelse i vannet. Hemmeligheten ligger i Henrys værhår, viser ny forskning. (Foto: Marine Science Center Rostock)
Høretelefoner på og en stram badehette trukket godt ned over øynene. Det kan høres ut som en sliten festivaldeltaker, men det er det ikke. Det var derimot slik den 12-årige steinkobben Henry tok seg ut da han deltok i et eksperiment for å avsløre hemmelighetene bak selenes værhår.
Forsøket, som nettopp er blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Experimental Biology, viser at en sel kan oppdage hva slags form som passerer bare ved å stikke snuten ned i vannet.
Man kunne kalle selene for havets sporhunder, selv om nesen er skiftet ut med de effektive værhårene.
Kan fange fisk i blinde
Henry kunne altså, uten syn eller hørsel, få en klar fornemmelse av hva slags fasong og størrelse det var som få sekunder tidligere hadde passert snuten hans.
Det er en tysk forskergruppe fra University of Rostock, med Wolf Hanke i spissen, som er kommet fram til dette.
Resultatene stammer fra rundt ti års forskningsarbeid.
– Det er et uhyre flott stykke arbeid de tyske forskerne har gjennomført. De har ganske enkelt funnet svaret på hvordan en sel kan jakte på en fisk eller unngå en hai i stummende mørke på 1000 meters dyp, eller i vann med dårlig sikt.
– For når øynene svikter, bruker de bare værhårene som veiviser, sier havbiolog Magnus Wahlberg fra Syddansk Universitet, som gjennom årene har fulgt de tyske forskernes arbeid nøye.
Wahlberg er adjungert professor ved Syddansk Universitet og har sitt daglige virke som sjefbiolog ved Fjord&Bælt i Kerteminde.
En steinkobbe har typisk mellom 40 til 50 værhår på begge sider av snuten. Det er cirka 1500 nerver i roten av hvert værhår. Det er ti ganger flere enn hos rotter og katter. Værhårene kan snappe opp forandringer i vannet som kan skaffe dem rask informasjon om omgivelsene. Steinkobben er den mest vanlige selen i danske farvann. (Foto: Marine Science Center Rostock)
Fjernstyrt ubåt bringer dem på sporet
Fram til årtusenskiftet var det fremdeles et mysterium hvorfor seler var utstyrt med mellom 40 og 50 lange værhår på hver side av snuten.
Men det ble på denne tiden utført noen legendariske forsøk som fikk spalteplass i verdens ledende tidsskrifter, Science og Nature.
De tyske forskerne kunne nemlig få seler til å følge nøyaktig det samme sporet som en fjernstyrt miniubåt hadde tilbakelagt, selv om de hadde hette foran øynene og høretelefoner på seg. Selen kunne altså bruke værhårene sine til å fange opp det sporet av bølger og virvler som miniubåtene hadde etterlatt seg.
Noen år senere undersøkte forskerne om det også kunne ha biologisk relevans.
Det gjorde de først ved å la en sel svømme rundt i et basseng en stund og filme ruten dens med videokameraer. Deretter slapp de ned en annen sel, med øyne og ører dekket. Denne selen valgte nøyaktig den samme ruten som den forrige.
Kan fornemme forskjellige former med værhårene
Annonse
Seler lukker neseborene sine når de dykker, så de kan ikke bruke luktesansen sin under vann. Delfiner har ingen luktesans i det hele tatt. (Foto: Torbein Kvil Gamst)
Og nå har forskerne altså videreutviklet eksperimentet ved å undersøke om selen Henry også kunne skjelne mellom forskjellige former og fasonger når de ble trukket gjennom vannet.
Forskerne fikk en maskin til å trekke årer med forskjellige former gjennom vannet i et basseng. Tre sekunder etter at åren hadde passert, slapp de løs Henry – med badehette over øynene og høretelefoner på.
Henry var blitt trent til å kunne gjenkjenne vannsporet etter en standardåre, som fikk ham til å trykke snuten mot et bestemt mål.
Forskerne oppdaget at de kunne få Henry til å trykke snuten mot et annet mål når åren var enten mindre eller større, eller hadde en annen form.
– Det viser at seler kan skjelne mellom forskjellige former og størrelser kun ved å stikke værhårene inn i det turbulente sporet objektene etterlater seg.
– Det er svært sannsynlig at selene bruker den samme strategien i den virkelige verden, når de på dypt og mørkt vann jakter på en fet sild eller en torsk. Eller for å unngå en hai som er på jakt etter dem, sier Wahlberg.
Løser gammel gåte
Peter Teglberg Madsen, hvalforsker og professor i sansefysiologi fra Aarhus universitet, er også begeistret for den tyske forskningen og kaller det et enormt gjennombrudd.
– Det har lenge vært en gåte hvordan seler kan finne mat på 1000 meters dyp, i totalt mørke, når de nå ikke kan bruke ekkolokalisering, slik for eksempel tannhvalene kan. Men hemmeligheten ligger altså gjemt i selenes værhår, og det er tyskernes klare fortjeneste å ha funnet ut av det, sier Madsen.
Vindmøller neppe noen trussel
Ifølge Madsen kan man bruke den nye kunnskapen til å lære mer om selers atferdsmønster og hvilke effekter menneskelig innblanding eventuelt kan få for bestanden.
– For eksempel er det ikke noen stor grunn til å tro at støyen fra en vindmøllepark på havet eller støy fra skipstransport vil kunne hindre selers evne til å fange mat, fordi de ikke bruker ørene, men snarere øyne eller værhår. Imidlertid kan støy fra skipstrafikk godt plage for eksempel tannhvaler, fordi det kan hemme evnen til å ekkolokalisere, sier Madsen.
