Sæd påvirker kanskje kvinners hjerne

Et protein i sæd som påvirker hormonbalansen i hjernen til lama- og kaninhunner er funnet. Oppdagelsen kan kanskje få betydning for fruktbarhetsbehandling for kvinner, mener dansk forsker.

Publisert
Forskere har identifisert et stoff i sæd som kanskje er i stand til å påvirke kvinners hormonelle balanse etter sex. (Foto: Colourbox)
Forskere har identifisert et stoff i sæd som kanskje er i stand til å påvirke kvinners hormonelle balanse etter sex. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Forskere har funnet beta-NGF i sæd fra kameler, mus, okser, lamaer, kaniner og mennesker.

Fakta:

Under en sædavgang blandes sædceller fra testiklene med sekreter fra de sekundære kjønnskjertlene, blant annet sædblærer og prostata.

Bare 2–5 prosent kommer fra testiklene.

Fakta:

Ved eggløsning løsner det modne, ubefruktede egget fra eggstokkene og begir seg mot livmoren.

Det gule legemet er betegnelsen for en liten kjertel som blir til i kvinnens menstruasjonssyklus. Det skiller ut de kvinnelige kjønnshormonene som har innflytelse på kommende eggløsninger og vekst av livmorslimhinnen.

Hvis ikke egget blir befruktet, dør det gule legemet langsomt i løpet av cirka 14 dager.

Forskere fra Chile og Canada har påvist og identifisert et bemerkelsesverdig protein i sæd. I visse pattedyr kan det stimulere eggløsning.

Etter den seksuelle handlingen blir proteinet opptatt i hunndyrets blodbane og føres til hypofysen i hjernen, hvor det stimulerer produksjonen av de kjønnshormonene som setter i gang eggløsning.

Det nyoppdagede proteinet (Beta Nerve Growth Factor eller beta-NGF) er funnet i alle undersøkte arter, også mennesker.

Kan være relevant for mennesker

Det er første gang en spesifikk faktor i sæd kobles direkte til de hormonelle balansene i hunndyret. Det kan være relevant for kvinner som har problemer med å bli gravide, mener dansk forsker.

– Studien gir grunn til ettertanke – også i forhold til mennesker. Det kan være relevant å undersøke i sammenheng med infertilitet, kommenterer Morten Rønn Petersen, som forsker på menneskelig reproduksjon ved Fertilitetssenteret på Rigshospitalet i Danmark.

Funnet i sædvæske

Hos pattedyr skjer eggløsning i regelmessige sykluser, spontan eggløsning, eller i forbindelse med paring, indusert eggløsning.

De fleste arter, blant annet mennesker, kuer og hunder, har spontan eggløsning, mens blant annet lamaer, kameler og kaniner har indusert eggløsning.

Den nye studien viser at beta-NGF stimulerer eggløsning i dyr med indusert eggløsning – altså lamaer, kameler og kaniner.

Men samtidig viser studien også at stoffet påvirker hormonbalansen i dyr med spontan eggløsning – altså kuer, hunder og mennesker.

– Vi vet fra tidligere forskning at Beta-NGF påvirker celler i laboratoriet, isolert fra eggstokken hos kvinner. Den nye studien viser at aktiviteten i eggstokken er påvirket hos dyr med spontan eggløsning, så det kan være tilfellet hos mennesker, sier Petersen.

Lamaer fikk oksesæd

Beta-NGF ble funnet i det som kalles sædvæsken. Det er den tyktflytende væsken sædcellene svømmer rundt i.

I tidligere studier har forskere plassert sædvæske fra en okse i livmoren på hunnlamaer. Formålet var å se om det finnes et universelt protein i sædvæske fra pattedyr som kan stimulere en eggløsning på tvers av arter.

Det viste seg at oksens sæd faktisk resulterte i eggløsning hos hunnlamaen. Den nye studien tilskriver denne effekten til beta-NGF. Derimot kunne ikke sæd fra en lama indusere en eggløsning i kuer, som har spontan eggløsning og følger en syklus.

Men forskerne fant ut at sæden fra lamahannen likevel påvirket kuenes syklus, slik at eggblærene vokste raskere. Det påvirket også dannelsen av det gule legemet etter eggløsningen.

– Selv om kuene ikke fikk eggløsning, viser studiene at det er et hittil ukjent hormonelt samspill fra hannen til hunnen, gjennom sæden. Det kan være relevant for kvinner med nedsatt fruktbarhet, spekulerer Morten Rønn Petersen.

Sædvæsken kommer under mikroskop

Forskere har lenge vært usikre på funksjonen til sædvæsken. Man har spekulert på om det er en levning fra fortiden da den kanskje dannet en propp i livmorhalsen. På den måten var veien blokkert for sædceller fra andre hanner. Men sædvæsken ser ut til å ha en helt annen funksjon. 

I studien kartla forskerne proteinene i sædvæsken og studerte effekten de hadde på hunnens hormonelle balanse. Det er i seg selv et stort og komplekst arbeid.

Imidlertid savner Morten Rønn Petersen flere undersøkelser før han tør uttale seg om betydningen av oppdagelsen.

– Det er et interessant stykke arbeid. Identifikasjonen av en forbindelse mellom et spesifikt protein og hunndyrets kjønnshormoner er helt ny og tankevekkende. Men vi vet fortsatt ikke om beta-NGF påvirker kvinners kjønnshormoner, og i så fall hvilke mengder som er nødvendige, sier han.

Referanse:

The nerve of ovulation-inducing factor in semen, PNAS, doi: 10.1073/pnas.1206273109

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.