Den røde reven er ett av de mest utbredte landpattedyrene i verden. Den finnes i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Australia betraktes rever som skadedyr. (Foto: Malene Thyssen / Wikipedia)
Reven skriker, bjeffer og jodler
Det mest overraskende med revens lyder er at vi hører dem så sjelden. Men reven bruker 20 forskjellige lyder.
JeppeWojcikjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ylvis-brødrene har gjort spørsmålet verdenskjent: Hva sier reven egentlig?
Den røde revens lyder er relativt ukjente – også i forskerverden, forteller Mogens Trolle fra Statens Naturhistoriske Museum i Danmark.
– Revens akustiske kommunikasjon er ikke like nøye undersøkt som for eksempel ulvens, og reven sier faktisk ikke så mye, sier han.
Men rever er langt fra stumme, understreker han. Men de snakker sjelden sammen over store avstander, slik at vi mennesker kan høre dem.
I den hittil grundigste studien av revenes språk var det mest overraskende resultatet hvor sjelden vi faktisk hører dem ute i naturen.
Skriker, bjeffer og jodler
Den røde reven sier ikke så mye, men den er ikke stum. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Den røde reven, Vulpes vulpes, har ifølge studien et ordforråd på helt opp til 20 forskjellige lyder.
Revenes språk inkluderer skrik, bjeffing, jodling, knirking, klynking, piping, knurring, fnysing og hosting.
– Lydene brukes innenfor familien, både under sosialisering og til å holde kontakt på lang avstand, som for å tilkalle potensielle maker, markere territoriet og i forbindelse med angrep og slåsskamper, forklarer Trolle.
Mikkel Stelvig, som er zoolog ved Københavns Zoo, bekrefter at rever bruker lyder:
– De har et rimelig stort repertoar av lyder som de bruker til kommunikasjon seg imellom, til territorieavmerking og som kontaktlyder mellom unger og foreldre, sier han.
Noen av lydene brukes utelukkende av valpene, mens andre lyder bare brukes av de voksne revene.
Uhyggelige skrik i vinternatten
Det er om natten revene er mest aktive, forteller Mogens Trolle.
– Et par av lydene kan, for det utrente øret, forveksles med nattuglens kall. Det gjelder det såkalte «wow-wow bark» som består 3-5 «huh-huh-huh-stavelser», som noen ganger kan gå over i et gjennomborende, melodramatisk skrik, sier han.
Vinteren er både parings- og spredningssesong for revene, og de beveger seg over store avstander. Det betyr at de ofte krysser inn på fiendtlig territorium, noe som fører til aggressive møter mellom individer.
Kan kjenne hverandre igjen
Annonse
– Dessuten streifer fastboende rever mye rundt, blant annet for å pare seg med andre enn sine faste partnere, sier Mogens Trolle, og legger til at rever trolig kan gjenkjenne hverandre på kallelyder.
Mikkel Stelvig forklarer at dyr kan endre lydene sine, slik at de er tilpasset det miljøet de lever i.
– Lavfrekvente toner kan bevege seg langt. Dyr som lever i områder hvor for eksempel trafikkstøy er markant, kan endre lydrepertoaret til et annet frekvensområde, slik at signalene ikke overdøves av støyen, sier han.
Under kan du høre et utvalg av revenes lyder:
Ingen forklaring på revenes stillhet
Ifølge Mogens Trolle konkluderer de fleste studier at revenes akustiske kommunikasjon er sjelden, men ingen kan si hvorfor. Det antas at revene foretrekker å legge beskjeder i form av duftspor, og bare tyr til stemmen når de har behov for akutt kommunikasjon.
Trolle mener en forklaring kan være at de ofte er omgitt av større rovdyr som ulver, prærieulver, gauper og kongeørner, som godt kan finne på å spise en rev i ny og ne.
Referanse:
Newton-Fisher, N.E mfl: Structure and function of red fox Vulpes vulpes vocalisations. Bioacoustics. 2011 DOI:10.1080/09524622.1993.9753228 Sammendrag
Myten om den tause sjiraffen
Mikkel Stelvig forteller at myter om tause dyr tidligere har vist seg å ikke holde stikk.
– Sjiraffen er kjent for å ikke si noe. En gang trodde man at sjiraffer var stumme, fordi de stort sett aldri sier noe, sier han.
– Men det er ikke tilfellet. Sjiraffer har både et stemmebånd og muskler til å styre det – de har bare ikke bruk for å lage lyder, unntatt når ungene lager kontaktlyder til moren. Så derfor hører man nesten aldri sjiraffer si noe.
I stedet for å advare hverandre ved hjelp av lyder har sjiraffer utviklet andre evner som vern mot trusler.
– Sjiraffer har til gjengjeld et fantastisk syn og har mulighet for å oppdage rovdyr på lang avstand. Dette har andre dyr på savannen lært seg å dra fordel av. De oppholder seg i nærheten av sjiraffene og lar dem være vakthunder, sier Stelvig.
